Skal Norge bytte religion?

Humanetisk Forbund har i en årrekke arbeidet målbevisst for å få til et religionsskifte i Norge. Forbundets mål er å få endret Grunnlovens § 2. I dag sier denne paragrafen at den evangelisk-lutherske lære skal være fundamentet for statens verdigrunnlag. Forbundet vil ha dette endret til en bekjennelse for Menneskerettighetene.

I påskeuken 2004 sendte NTB ut denne meldingen:
"59 prosent av de spurte i en undersøkelse gjennomført for Human-Etisk Forbund sier de vil ha menneskerettighetene som verdigrunnlag for den norske stat. Dette er en kraftig økning i forhold til en undersøkelse gjort i 1992, skriver VG. Den gang mente nærmere halvparten av de spurte at den evangelisk-lutherske tro skulle være fundamentet for statens verdigrunnlag. I dag er det bare hver femte som holder fast på dette.
Generalsekretær Lars Gule i Human-Etisk Forbund sier at undersøkelsen viser at det nå er på høy tid at statskirkeordningen i Norge opphører og at paragraf 2 i Grunnloven, som slår fast at den evangelisk-lutherske religion er statens offisielle religion, endres.
Human-Etisk Forbund har utarbeidet et forslag til endring av Grunnloven slik at Staten får et verdigrunnlag der de forpliktelser Norge har i forhold til menneskerettighetene erstatter den evangelisk-lutherske tro."

FNs menneskerettserklæring består i dag av 30 artikler. Grunnlaget ble utarbeidet i 1948, under erfaringene med Hitlers og Stalins terror. Den gang var det altoverskyggende spørsmål hvordan individet skulle få etisk ryggdekning i forhold til totalitære stater. Alle artiklene går ut på å gi individet rettigheter i forhold til staten.

Her sies intet om problemer med økologisk grenseoverskridelse, grådighet , overforbruk og overbefolkning. Heller intet om forutsetninger for å opprettholde nødvendig moral i et moderne samfunn. Moral basert på lojalitet med eget folk forsøkes nedtonet.

I Norge har vi hatt lite debatt om det historisk relative ved denne erklæringen. Dette i motsetning til i Danmark der både Kai Sørlander, Peter Neerup Buhl og Søren Krarup har skrevet kritiske bøker om "dansen rundt menneskerettighederne".

I erklæringens artikkel 1 og 2 sies det at alle mennesker er født frie og like i verdighet og rettigheter, uavhengig av forskjeller i rase, kjønn, språk, religion, politisk oppfatning eller nasjonalt og sosialt opphav og status. Dette betyr at alle mennesker i utgangspunkt skal vurderes uavhengig av sosial og kulturell tilhøringhet, og at de skal gis de samme rettigheter som de innfødte i det samfunn der de måtte oppholde seg.

En befolkning som utgjør mindre enn en promille av verdens befolkning, lever i en utsatt stilling. Hva dette vil bety i en verden preget av migrasjon, er det neppe mange som har tenkt over, av de som svarer kjapt på en meningsmåling. Folk flest kan heller ikke forventes å ha særlig gjennomtenkte forestillinger om hva vår kristne arv og den nasjonale tradisjon betyr for moralen i landet.