Den islamske slavetradisjon

Europarådet har anbefalt medlemslandene å formidle et sannere bilde av den islamske kultur enn mye av det som kommer fram i mediene.  Med sin forveksling av humanistisk ønsketenkning og historisk realisme hadde nok Europarådets medlemmer i denne forbindelse først fremst ønsket seg fortellinger om morernes bevaring av antikke skriftstykker. Men det er også andre sider ved islamsk inspirerte tradisjoner som ikke er kommet fram i medier, skolepensa og politiske taler.

Arabernes slavetrafikk er en av disse tradisjonene.  I politisk korrekte lærebøker, de som er tilpasset politikernes ønsketenkning, er det europeernes slavetrafikk som framstilles som enestående. At europeiske handelsmenn i tre hundre år kjøpte slaver av afrikanske slaveselgere og solgte dem til amerikanske oppkjøpere, er riktig nok. Det er beregnet at rundt ti millioner afrikanere ble fraktet over Atlanterhavet i denne trafikken, ca tredjeparten på britiske skip. Det som ikke nevnes er at araberne gjennom flere århundrer hadde kjøpt og røvet et enda større antall afrikanske slaver. Historikeren Finn  Fuglestad har i et par artikler fra 1983 i Historisk Tidsskrift, bd. 62,  påvist at franske eksperter regner dette tallet for å ligge i nærheten av fjorten millioner. (Jfr. Raymond Mauny: Les siècles obscure de l´Àfrique noir: histoire et archeologie, Paris 1970.)

De arabiske islamistene nøyde seg ikke med å ta slaver sør for Sahara. De røvet handelsskip og de drev også raids helt opp til Island (i 1627); noen mener også at forsvinningen av den norrøne befolkning på Grønland må ses i en slik sammenheng.

Aftenpostens søndagsbilag for 25. april 2004 kunne fortelle at mellom år 1500 og 1830 ble rundt en million europeere ble holdt som slaver eller gisler i Afrika. Av disse var rundt 2000 nordiske, og kanskje så mye som 1000 norske. Norske sjøfolk var lenge overrepresentert på nordiske handelsfartøyer i dette tidsrommet. "Å havne i Tyrkiet" var den gang ansett som en skjebne verre enn forlis.

Det er Torbjørn Ødegaard som har bragt disse opplysningene frem for det avislesende publikum. Han har støttet seg til brev og til flere slavefortellinger fra den tid, blant annet til Lars Diderichs "Sandferdige Fortællinger Om de Christnes ynkverdige Slaveri udi barbariet" fra 1756.