Det svenske hierarki
Det nærmer seg året da vi skal feire den norske løsrivelsen fra Sverige i
1905. I den anledning kommer det til å bli sagt mye pent om de nordiske brødrefolkene.
Mer enn en gang kommer det til å bli sagt at vi nå bør kaste av oss
gammel najonalisme og tilpasse oss til våre naboland.
Nettopp fordi dette er så forutsigelig, er det grunn til allerde nå å
tenke over HVORFOR Norge aldri har villet inngå i en union med Sverige, og
HVORFOR vi også i dag kjenner oss forskjellige fra - og det betyr egentlig
mer demokratiske enn - svenskene. Kanskje skulle vi heller si
forskjellig fra det svenske hierarki
Den canadiske historiker og samfunnsforsker Charles Taylor uttalte for noen
år siden at det mest krigerske samfunn historikerne kjenner til - det vil
si det samfunn som hadde den største stående hær i forhold til sitt
folketall - det var Sverige på 1650-tallet. Sverige har siden endret seg
fra et aristokratisk krigersamfunn til et autoritært standssamfunn, til et
snobbete klassesamfunn og til et samfunn styrt av en uformelt organisert
elite som bestemmer hva som til enhver tid er politisk korrekt.
Maktarrogansen til den nåværende elite merkes ikke minst blant folk som
forsøker å si noe avvikende om den svenske innvandringspolitikken, som er
basert på en universalistisk idé om at alle folk egentlig er like, og at
de egentlig ønsker å tilpasse seg svenske grunnverdier.
Den svenske klassestrukturen er likevel fortsatt tydelig, ifølge en
artikkel som Henrik Width skrev i søndagsbilaget til Aftenposten 2. mai
2004. Her skrev han:
"Grådige sjefer som fusker med regninger og sikrer hårreisende
bonuser til seg selv. En konge som, med Säpos beskyttelse, raser frem på
motorveien i total forakt for trafikkens regler. Hvordan kan Sveriges
rikeste og mektigste ta seg friheter på tvers av mer enn 70 års svensk
likhetstenkning og fordelingsfilosofi?
Du kan godt ha superkarakterer, komme fra innvandrerforstaden Rinkeby og
studere på prestisjetunge Handels i Stockholm. Men det spiller ingen rolle,
du når ikke toppen. Det som betyr noe, er kontaktnettet ditt. Hvem du
kjenner bygger på hvem din pappa kjenner og hans kontakter. Slik formulerte
en svensk venn seg nylig for å beskrive hvorfor Sveriges økonomiske og
sosiale elite ikke trues av krefter utenfra.
Sverige er et åpent, men likevel lukket land. Åpent fordi intet annet land
i Norden har så konsekvent tatt i mot innvandrere og flyktninger fra andre
kulturer. Lukket fordi eliten er så stor og så rik at man har nok med sine
egne sirkler. Behovet eller ønsket om å omgås såkalt vanlige mennesker
er ikke påtrengende. Penger arves og innflytelse går videre i neste
generasjon.
Ungdommen fester rundt Stureplan i Stockholm. Her ligger in-stedene tett,
sammen med de riktige menneskene er lange køer intet problem for "the
brat pack" som de kalles, de unge med penger og forbindelser fra
overklassebydelen Östermalm. Helst i kretsen rundt kongebarna.
Selvsagt finnes det dusinvis av eksempler på oppkomlinger som har gjort det
bra og tjent formuer. IKEAs Ingvar Kamprad er en, Ellos-grunnlegger Olle
Blomqvist en annen. IKEA er grunnleggerens initialer pluss de til Smålandsbyen
hvor han startet, Ellos kommer av Olle bakvendt. Men disse menn har aldri vært
pappas gutter. Ingvar Kamprad kan være verdens rikeste mann, men hans smålandske
budskap om beskjedenhet og måtehold vinner sjelden gjenklang i børsbedriftenes
styrerom.
Noen likere enn andre. Svensk sosialdemokrati er i dag preget av
pragmatisk styring. Skattetrykket er høyt fordi høyt offentlig forbruk
krever det. Likhetstenkningen har gjennomsyret Sverige siden
sosialdemokratene formulerte drømmen om Folkhemmet rett etter krigen. Men
som hos George Orwell er noen likere enn andre.
Først i fjor ble adelens siste formelle privilegier fjernet. Sveriges økonomiske
adel sitter imidlertid trygt. Belønning og privilegier er av en dimensjon
som savner sidestykke i noen av nabolandene. For Sveriges største og
viktigste børsselskap ligger sjefslønningene gjerne på 10-25 millioner
kroner. Da er også rause bonusordninger regnet inn. Samtidig sørger
skattelovgivningens smutthull for at mange av landets aller rikeste relativt
sett slipper betydelig billigere unna enn vanlige lønnsmottagere.
Statsminister Göran Persson kommer selv til å nyte godt av reglene for
formuesbeskatning når han en gang flytter til sitt nykjøpte gårdsbruk. Gårdsbruk
er næringseiendom og beskattes ikke etter de knallharde regler som ellers
gjelder for vanlige boligeiendommer. Statsministeren har forsikret at hans gårdskjøp
ikke er skattemessig motivert, svenske næringslivstopper som i flokk har
flyttet på landet gir ikke samme forsikring.