Kriminalitet: 27 prosent "ikke-norske"

Dagbladet kunne 1. pinsedag (30.6.04) fortelle at "27 prosent av tiltalte kriminelle er utlendinger. Bare 1,4 prosent av dem som dømmer dem, er det"

Nyheten er interessant av minst tre grunner.
For det første fordi dette er tall som offentlige myndigheter har forsøkt skjule, ved ikke å registrere kriminelle etter kategorien "utenlandsk opprinnelse". Dagbladjournalistens (Anders W. Hagens) metode hadde bestått i å telle navn til tiltalte ved de forskjellige lagmannsrettene - der tiltalen er så alvorlig at det kreves jury - og kommet til at i perioden november 2003 til 30. april 2004 var 314 personer tiltalt i straffesaker i de seks lagmannsrettene. Av disse hadde 85 navn, 27 pst, som tydet på at de ikke var norske (Danske Hansen, svenske Lind, tyske Krohn og engelske Smith kom altså ikke med i denne opptellingen).

For det andre fordi en andel på 27 prosent, med tydelige ikke-norske navn blant tiltalte i alvorlige straffesaker, representerer en klar overvekt i forhold til en innvandrerbefolkning på 7 prosent, inklusiv vestlige innvandrere. I Borgarting lagmannsrett, som inkluderer Oslo med rundt 20 prosent innvandrere, og vel 30 prosent av skoleelevene, hadde 42 prosent av de tiltalte en tydelig ikke-norsk bakgrunn, ut fra deres navn. Denne skjevheten forteller  at mange velmenende mediekjendiser har drevet villedende veiledning når de har forsøkt framstille det som fordommer når folk mener at innvandrerne er mer kriminelle enn nordmennene.

For det tredje, for å kunne presentere denne meget salgbare artikkelen, hadde Dagbladet gitt opplysningene en spesiell vri: Det var "skjevt", altså urettferdig, at bare 1,4 prosent av legdommerne var utlendinger når hele 27 prosent av de kriminelle var det. Prinsippet om å bli "dømt av likemenn" kunne altså her bety at alle har krav på å bli dømt av et dommerkollegium bestående av folk med samme etniske bakgrunn som en selv. Jo mer kriminelt belastet etnisk miljø man kommer fra, dess mer skal man altså belønnes med å få dommere fra disse miljøene. Norske domstoler skulle altså trenge langt flere kosovoalbanere til å dømme, men ikke så mange australiere, fordi de sistenevnte er ikke så kriminelle.

I samme nummer av Dagbladet skriver lingvistene Else Ryen og Helen Uri om morsmålets betydning for innvandrerelever. Det er så bra for deres kulturelle trygghet og begrepsmessige mestring å  lære urdu og svahili på norske skoler, må vite. Hovedmålsetningen med å gå på obligatorisk norsk skole burde være å komme inn i norsk kultur. Det er en forutsetning for å utvikle lojalitet med det norske samfunn. Og som kriminalstatistikken viser, det mangler mye på at dette er tilfelle med den type innvandrings- og integreringspolitikk som hittil har vært ført i lande vårt.