Folketallet i Norge øker, men...
Forleden kunne Dagsavisen i Oslo (ANB) skrive: "Det blir født
flere og flere barn i Norge. Etter tre år med fødselsnedgang ble det
endelig født langt flere barn i første kvartal i år sammenlignet med
samme periode i fjor.
I årets første tre måneder ble det født 800 flere barn enn i samme
periode i fjor. 26 prosent av disse barna ble født i Oslo og Akershus,
viser tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Totalt ble det født 14.350
barn i første kvartal, mens 11.250 personer døde."
I et Europa som sliter med små egne barnekull, kunne dette virke som oppløftende
nyheter. Og rett skal være rett: Norske kvinner føder flere barn enn sine
europeiske søstre, selv om også de norske barnetallene ligger under
reproduskjonsgrensen på 2, 1 barn pr. kvinne som gjennomlever sin fruktbare
periode.
Men..det var et stort men med disse tallene om økt folketall. Den 27 mai
2004 måtte Dagsavisen fortelle at 60 prosent av folkeøkningen skyldtes
innvandrerne.
Første og annen generasjon innvandrere utgjør nå over 7 prosent av
landets befolkning. Og dette talet øker jevnt og sikkert. Dette
skyldes ikke bare en naiv norsk og vestlig politikk overfor innvandrere fra
mer robuste land. Det skyldes også fødselsfrekvensen for kvinnene fra
disse landene.
Ifølge Statistisk Sentralbyrå skal f.eks. innvandrerbefolkningen med
opphav i Somalia utgjøre 10107 personer, 1373 somaliske kvinner i alderen
15-35 er her beregnet å ha en fruktbarhet på 5,2 barn pr. kvinne i
gjennomsnitt. Fra Irak er det kommet 12357 personer, derav 848 kvinner
i høyfertil alder, med 4,8 barn i gjennomsnitt. Fra Marokko er det kommet
5719 personer, 934 kvinner alderen 15-35 år, med fruktbarhetstall 3,8. Fra
Pakistan er det kommet 23581 personer, 4018 kvinner 15-35 år, fruktbarhet
3,6 barn pr. kvinne, for øvrig det samme tall som for kvinner fra Sri
Lanka. Tyrkiske kvinner føder 3,1 barn pr. kvinner.
Og norske kvinner, 875 725 i alderen 15- 35 år, er beregnet å få 1,8 barn
i gjennomsnitt. I andre europeiske land ligger fruktbarheten så lavt som
1,2 til 1,3 barn pr. kvinne.
Dette angår vår framtid. Men det angår tydeligvis ikke politikerne og
heller ikke de som dominerer norsk kulturliv. Disse er ensidig opptatt av
menneskerettene til den enkelte, ikke livsbetingelse til den europeiske
kultur som i sin tid frembragte menneskerettighetene.