UDIs selvforståelse
, UTLENDINGSDIREKTORATETd direktør TRYGVE G. NORDBY skriver på
kronikkplass i Dagbladet for 29. juni 2004 blant annet:
"Norge trenger familie-innvandrerne
.. flere tusen mennesker flytter til Norge hvert år med den hensikt å
skape seg en ny framtid som aktive deltakere og bidragsytere i det norske
samfunnet - de fleste gjennom familieinnvandring. De kommer hit av fri vilje
for å bo sammen med sin familie og satser alt på å få sitt nye liv i et
nytt
land til å fungere.
UDI BLIR OFTE anklaget for å ville stenge dørene for innvandrere. I
mediene spres det myter om at norske myndigheter og UDI ser det som sin
oppgave å
holde flest mulig unna Norges grenser. Det er galt. Vi ser positivt på den
nye familieinnvandringen. Det er i tillegg vår oppgave å stimulere folk som
er her i landet på et helt legitimt grunnlag til å delta aktivt i samfunnet.
Det har skjedd en stor økning i innvandringen til Norge de siste årene. Idag
bor 350 000 personer med innvandrerbakgrunn i Norge - og tar vi med
adoptivbarn og personer med en mor eller far som er utenlandsk blir tallet
over 500 000. Det er en tredobling på tjue år.
Folk beveger seg over landegrenser som aldri før. Mange er på flukt fra
krig, konflikt og nød. Men mange ganger flere reiser av fri vilje - for å
studere, for å arbeide, for å gifte seg.
I noen år har strømmen av asylsøkere og flyktninger vært størst.
Men de fleste som kommer til Norge i dag er familieinnvandrere. Drøyt 10 000
personer fikk innvilget tillatelse til å flytte hit til landet for å bo
sammen med nær familie i fjor. Og tendensen er stigende.
...
Vi vet alt for lite om de som kommer - og hva som skjer med dem. UDI mener det
er viktig å bygge opp en helt annen kunnskapsbase, for at vi som samfunn
bedre skal kunne gi familieinnvandrerne mulighet til å lykkes. Men noe vet
vi. Nesten halvparten er voksne kvinner i sin beste yrkesaktive alder. Mange
kommer fra for eksempel Russland, Thailand og Filippinene - for å leve sammen
med sine norske menn. Mange av dem har kompetanse, erfaringer og innsikt vi
alle kan ha glede av. Men jeg er redd mange av kvinnene i stedet opplever
stigmatisering, utestengning og at de får for liten drahjelp. Ofte
spør jeg meg selv: Hva gjør vi for at de nye innvandrerne skal få realisert
sine ressurser? Lar vi dem gå for lut og kaldt vann i underbetalte jobber?
UDI HAR IKKE alle svarene på alle utfordringene, vi
er i første omgang opptatt av å peke på noen nye problemstillinger. Vi gjør
det først og fremst
for å bidra til en mer helhetlig og oppdatert debatt rundt utformingen av
norsk migrasjonsforvalting.
Målet må være en human integrerings- og innvandringspolitikk som er godt
politisk forankret, som er ajour med virkeligheten og som har folks tillit.
Det er denne ideen som er kjernen for hvordan UDI tenker og arbeider."
Dette innlegget røper UDIs selvforståelse på en illustrerende måte. UDI
ser seg som et organ for en human immigrasjonspolitikk, i en verden som
presses
av overbefolkning, og der så vel innvandrere som deres advokater bruker alle
triks for å få opphold. Når PK-pressen kritiserer UDI, er det stort sett
for
at de ikke vil være enda mer humane. UDI svarer med å si at de er mer
humane enn kritikerene tror.
Dette er en spesiell måte å unngå den seriøse utfordring på: Hva vil skje
med najsonalstaten Norge den dagen nordmennene kommer i mindretall i sitt
eget fedreland? En innvandringspolitikk som ikke tar dette spørsmålet på
alvor, fortjener ikke allmenn tillit.