Hva foregår i den norske kulturen  -  om man kan spørre slik?

 

Fremskrittpartilederen , Carl Ivar Hagen, deltok i en Kristelig forsamling i Bergen, hvor han uttalte ting som ble misforstått, så vel som forstått. En ting var  -  og er vel alle enige om. Han uttalte seg om forholdene i Norge, som for Hagens vedkommende, er hans fedreland.

Vi skal ikke, i denne omgang, ta stilling til sakens innhold, men kun holde oss til medias behandling av det den personen uttalte. Vår største kulturformidler NRK var først ute  med å kontakte personer i sitt register som ser som sin oppgave å knekke Hagen. Ingen balansert debatt var å spore. De øvrige, innen mediaverdenen, fulgte programmessig etter. Man lot sak være sak. Det var personen Hagen som skulle stoppes. Saklige argumenter ble lagt til side.Hvorfor ikke holde seg til sak og la trykke- og talefriheten få levelige kår igjen   -  i Norge?

Det er på tide å minne om en av våre ruvende, store forfedres arv til deg og meg. Omskrevet til dagens bruk så lyder det vel omtrent slik:

Om jeg er så uenig med deg at jeg kunne dø av det,

så vil jeg likevel kjempe til min død for din rett til å si det.

Dette er en av grunnpilarene i vårt demokrati.

 

Så var det mannen som spurte oss om vi kjente til teksten i budene som Gud personlig overrakte til menneskene  - mottatt av Moses. Ja, det gjør vi og det første bud lyder slik:

Det første bud.

”Jeg er Herren din Gud. Du skal ikke ha fremmede guder for meg”

 

De politiske partiene på Stortinget representerer det norske folk. Disse partiene omtaler Norge som Det norske hus.