Norsk kultur - og " naturlig integrering"

 FN har nylig gitt ut en rapport kalt Cultural Liberty in Today´s Diverse Word, ”Kulturell frihet i en mangfoldig verden”, gjengitt bl. a. i Dagbladet for 16. juli 2004.
 
Her blir det hevdet at  mennesker rundt om i verden i større grad enn før samler seg rundt ”etniske, religiøse, politiske og sosiale standpunkter”. Dette forklarer rapportens forfattere som en utdypelse av demokratiet.  Nå står menneskene fram med den kulturelle identitet de har valgt og føler seg tiltrukket av, sies det. Dette blir videre, i Dagbladet, utlagt som at ”myten om en stat, en nasjon og ett folk endelig har falt”.
 
Dette er forsiktig uttrykt, temmelig tvilsomt. Det er tvilsomt at noe demokrati kunne utvikles og overleve uten oppslutning om en felles kultur innen bestemte statsgrenser. Det er tvilsomt om folk i dag har ”valgt” de livsformer som reklame og politisk press får de til å tilpasse seg.
 
Det er enda mer tvilsomt at vi skulle stå overfor en verden av ”flerkulturelle samfunn”, preget av fred og fordragelighet. – likefullt er det dette som innvandrerne påberoper seg når det ropes ”nei til tvangsintegrering”. Det vil si at den demokratiske stat skal ikke ha lov til å tvinge minoritetenes egen tvang av sine medlemmer til å lage parallellsamfunn uten lojalitet med hovedsamfunnet.
 
Dette er ideologisk bestemt ønsketenkning av folk som først trodde at de skulle få til integrering gjennom naturlig assimilering. Når dette har slått feil, har de gjort sin hjelpeløshet til en dyd, og priser ”det flerkulturelle samfunn” som en superdemokratisk oppfinnelse.
 
Seriøse forskningsrapporter viser at dette er en illusjon. (Jfr. Alvin J. Smith: ”The Menace of Multiculturalism”, Praeger, Ny 1997