Norsk naivitet - enda en gang

Norsk kultur har inspirert flere kunstnere av verdensformat. En av dem er Edvard Munch. Maleriene SKRIK og MADONNA regnes ikke bare som et par av Norges mest berømte malerier, men som malerier i verdensklasse. Så skulle en tro at norske kulturforvaltere passet ekstra godt på disse maleriene - som franskmennenes vokting av MONA LISA og hollendersnes votking av NATTEVAKTEN.

Men her kommer den norske naiviteten inn som et forstyrrende element mot alt som i vår tid kunne kalles realitetsforståelse. Bildene har fått henge enkelt tilgjengelige på veggene i Munchmuseet. Et par kyniske menn med håndvåpen kunne bare skremme vokterne og fare av sted med maleriene.

Dette er noe mer enn en skandale med et kunsttyveri. Det er en skandale med norsk naivitet. Og den naiviteten gjelder ikke bare tyveri av kunst. Den gjelder hele den godmodige ønsketenkning om menneskenes iboende snillhet, som skal skal få alle ting til å ordne seg - jfr. rapporten fra den såkalte "Verdikommisjonen". Naiviteten kan gi seg utslag i vår forståelse av kriminalitet, innvandring, trygderettigheter, skolereformer, medienes ytringsfrihet, kulturlivets og pornografiseringens  selvregulering. Det kan dreie seg om en velmenende tro på at psykisk syke mennesker vil bli friske og ansvarlige bare vi viser dem tillit og slipper dem fri.

Hvis den siste tids skandaler kunne få myndighetene til å få et litt mer realistisk bilde av den verden vi lever i, så ville det i det minste ha kommet noe godt ut av hendelsene.