Nøytral forskning?
Universitetet i Oslo har i år belønnet Thomas Hylland Eriksen med midler til
å lede et prioritert forskningsprogram om minoriteter i Norge.
Hylland Eriksen er fra tidligere kjent blant annet for sin uttalelse til
Klassekampen den 5. juli 2003 der han skrev: "Innvandringen til Norge har
vært en suksess, nesten uansett hvilken synsvinkel man ser den fra.”
For å danne seg et nyere bilde av hva antropologiprofessoren har i tankene,
kan det være lønnsomt å lese Morgenbladet for 3-9- september 2004. Her tar
han til orde for ikke mindre enn 1,5 millioner nye innvandrere til Norge før
år 2050 - til jubel fra blant andre Jon Michelet.
Morgenbladet skriver:
” Ønsker millioninnvandring
Av Sten Inge Jørgensen (03-09-2004)
– Norge kan ta inn 1,5 millioner innvandrere frem til 2050, og de bør i
hovedsak etablere seg i hovedstadsområdet, mener Thomas Hylland Eriksen.
Forslaget lanseres på kommentarplass i Morgenbladet (side 6) denne uken.
Professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo, Thomas Hylland
Eriksen, synes det er på tide å snu innvandringsdebatten på hodet:
– Debatten har enten dreid seg om innvandrere som problemskapere eller
om våre solidariske forpliktelser. Ingen av disse innfallsvinklene treffer.
Innvandring er godt og nødvendig for samfunnet.
1 500 000. Mange vil nikke anerkjennende til et forslag om økt
innvandring, men stusse over Hylland Eriksens tall på 1,5 millioner. Om disse
skulle bosette seg i Oslo-området, slik han ønsker, vil kanskje flertallet
av innbyggerne der ha innvandrerbakgrunn om 40-50 år. Det betyr vel et
radikalt annerledes samfunn?
– Det ville bli noe annerledes. Men området rundt Oslofjorden er den
delen av landet som kan ha relativt tett befolkning, vi må ikke glemme at størsteparten
av Norge er praktisk talt ubeboelig fjell. Her er det allerede en urban
bebyggelse og et differensiert næringsliv, samt gode muligheter for å starte
ny næringsvirksomhet.
– Så de skal rett i arbeid?
– Det er ikke nødvendig at alle går rett i jobb. På den ene siden
viser det seg at innvandrere er flinke til å skape egne arbeidsplasser, og
det kan dessuten hende at de blåser liv i industrier som vi ikke lenger har.
På den andre siden vet vi av historiske eksempler at høy arbeidsledighet som
følge av store folkeforflytninger er et overgangsfenomen. Som da nesten én
million franskmenn vendte hjem etter Algerie-krigen, og spesielt området
rundt Marseille fikk problemer med å sysselsette dem. I løpet av kort tid
var arbeidsløshetstallene i regionen på landsgjennomsnittet igjen.
Kontroversielt. Hylland Eriksen har fulgt med i innvandringsdebatten på
venstresiden de siste årene, og fått med seg at professorkollega Ottar Brox
nærmest setter likhetstegn mellom økt arbeidsinnvandring og sosial dumping:
– Her tror jeg Brox tar feil. Det er ingen særlig konkurranse mellom
innvandrere og etniske nordmenn om de samme jobbene. Tendensen er at de får
jobber som nordmenn ikke vil ha. Jeg har ikke sett noen undersøkelser som
tyder på noe annet. Først og fremst er det nok de faglærte og spesialiserte
som vil merke konkurransen, men det blir helt feil å sette innvandrere opp
mot norske arbeidere. I all den bekymrede litteraturen om dette feltet har jeg
til gode å se dokumentasjon som viser at levestandarden går ned i land med
mye immigrasjon. Det er tvert imot det motsatte som vanligvis skjer.
– Men vi snakker vel om at den «nye underklassen» av lavtlønte
immigranter vil bli større?
– Til det vil jeg si at en viss mobilitet er bedre enn ingen
mobilitet. Om vi i en periode får en tendens til etnisk segregering i
arbeidsmarkedet, er det bedre enn å nekte dem muligheten til å få et bedre
liv. Man kunne jo spørre innvandrere som bor her i dag, og som har vært her
en stund, om de angrer på at de kom hit? Da ville man nok få et annet
perspektiv på den saken.
– Så du tror ikke dette vil true velferdsstaten på noen måte?
– Denne forestillingen burde man heller snu på hodet. I dag er det
faktisk innvandrerne som sørger for at mange velferdsordninger kan
opprettholdes. Dessuten vet vi at mange som kommer hit allerede er ferdig
utdannet, og at mange reiser hjem når de blir gamle. De sparer oss dermed for
de to største utgiftspostene på velferdsbudsjettet.
– Men det kunne jo tenkes at mange nye innvandrere ble sosialklienter?
– Her gjelder det å løfte blikket. Politikken må endres, slik at
det blir lettere å komme hit uten å bli sosialklient. Undersøkelser viser
for eksempel at mange av innvandrerne ønsker å starte egen næringsvirksomhet,
men stanses av kompliserte regelverk eller fravær av assistanse. Her har vi
nok mye å lære av et land som USA.
Homogenitet. Et litt mindre eksplisitt argument i den innvandrerkritiske
leiren er bygd på frykten for at Norge skal miste sitt demokratiske og egalitære
preg gjennom en demografisk forskyvning. Ser Hylland Eriksen en risiko her?
– Jeg håper vi ikke mister dette. Men jeg vet at en av de beste måtene
å eksportere verdier på er å overbevise andre om at de er overlegne. Dette
har gått veldig bra så langt. Jeg kjenner mange innvandrere som er mer
sosialdemokratiske enn meg, for å si det slik.
– Men viser ikke innvandrernes dårlige kår både på bolig- og
arbeidsmarkedet i Norge at vi er lite egnet til å fremstå som forbilder? Er
vi ikke på en måte diskvalifiserte til å foreta et løft her?
– Kanskje, men på den annen side kunne det gått mye verre. Det har
ikke vært etniske opptøyer i Norge, og jeg tror det er lite klassisk rasisme
her. Det handler mer om kulturelle fordommer. I det store og hele er det mitt
inntrykk at ting går ganske bra. Dessuten vet vi fra undersøkelser i andre
land at fremmedfrykten ofte er størst i de områdene det er færrest
innvandrere.
Hjerneflukt. Mange europeiske land har for lengst startet en debatt om
masseinnvandring, basert på vissheten om at den demografiske utviklingen
viser stadig færre i arbeid og stadig flere eldre. Men det er også hard
kniving om å tiltrekke seg spesialister som dataingeniører og forskere, for
å få fart i økonomien. Kritikere hevder at dette i realiteten vil bety en
økt hjerneflukt, hvor man lokker hit folk som heller burde bygd opp sitt eget
land. Hylland Eriksen er uenig:
– Noen spesialister kommer, men de fleste blir i hjemlandet. Og de som
kommer sender hjem penger av uvurderlig betydning for mottagerne. Jeg mener
absolutt at Norge må prøve å rekruttere flere høyt utdannede, ikke minst
fordi vi trenger en variert innvandrerbefolkning. Det eventuelt problematiske
ved dette er vel snarere at det er vanskelig å få folk til å flytte hit.
Det er en stor myte at folk står i kø og banker på døra til landet vårt.
– Men man kunne jo sluset innvandrerbønder til bygdene også? Det finnes jo
tallrike gårder som er nedlagt fordi nordmenn ikke vil leve for det de kan
tjene der, mens folk i andre land ville prist seg lykkelige?
– Det må vi gjerne åpne for, og jeg tror også de vil kunne starte
andre former for virksomhet i distriktene. Dette kan myndighetene legge til
rette for.
Kritisk venstreside. Fagbevegelsen og venstresiden har lenge vært
kritiske til innvandring, og har stort politisk flertall sammen med
Fremskrittspartiet. Er det i det hele tatt noen realisme i
antropologiprofessorens forslag?
– Det er det ikke opp til meg å vurdere. Men vi må ikke la oss
stanse av en konvensjonell tenkemåte som sier at det som synes umulig nå
ikke er mulig senere. Snarere tror jeg vi trenger en visjon om å være på
vei et sted, og en slik ambisiøs plan om innvandring er et flott eksempel på
det. Her er det en mulighet til å tenke større, et svar på følelsen som er
skildret i Erlend Loes glimrende bøker om generasjonen som ikke bygde landet
og ikke utrettet noe.”
Som motforetilling til disse vyene kunne det visers til et hundretalls internasjonale
bøker og forskningsartikler, - også et tresifret antall artikler presentert
i nettavisen NORSKKULTUR.
Er det noen som tror det kommer objektiv forskning av å overkjøre
motforestillinger?
Men altså:
De universitetetsansattes blad, UNIFORUM, skriver i siste nummer:
”Forskningsprogrammet ”Det flerkulturelle samfunn” får status som
universitetsstrategisk forskningsprogram ved UiO. Det vedtok
Universitetsstyret førre veke. Satsinga vil kosta rundt 27 millionar over fem
og eit halvt år. Prosjektet ”Barndom og oppvekst” var med i konkurransen,
men blei slått i innspurten av ”Det flerkulturelle samfunn”. Det er
professorane Thomas Hylland Eriksen fra SV-fakultetet og Knut Kjeldstadli fra
HF-fakultetet som er prosjektleiarar for ”Det flerkulturelle samfunn”…
Les meir i Uniforum nett no: http://uniforum.uio.no
<http://uniforum.uio.no/>