Ubeskjeden
svenske
I internasjonal familieforskning er
Sverige omtalt som landet som har verdens svakeste familier (jfr. David
Popenoe). Det betyr også at det Sverige en av verdens mest mislykkede
former for familiepolitikk. Isteden for å arbeide for at flest mulig
svensker skal gifte seg og leve i stabile samliv og få barn som kan være
samfunnet til nytte, har svenske politiske ideologer gjort hele familiepolitikken
til en del av en "jämställingspolitikk". Det betyr i praksis at
staten skal forholde seg nøytral til alle samlivsformer, og ikke prioritere
noe.
For å få mest mulig oppslutning om en holdning som mange vil mene er
naturstridig, og i alle fall samfunnsoppløsende, har svenske
myndigheter etablert en stilling som "ombudsmann mot diskriminering på
grunn av seksuell legning". Stillingen innehas nå av Hans Ytterberg,
og han nøyer seg ikke med å manipulere svensk opinion. I Dagbladet for 4.
oktober 2004 har han fått en hel side der han kommer med en rekke frekke påstander
i et forsøk på å lure Norge i den svenske galskapen.
Han omgår all forskning som forteller at samfunnet er avhengig av ekteskap
for å sikre noenlunde stabile familier. Han omgår all forskning som viser
at barn med to foreldre av motsatt kjønn klarer seg best. Isteden later han
som om Norge skulle ligger etter i en eller annen verdensutvikling mot
likhet mellom alle samlivsformer, og at homofile og lesbiske derfor bør gis
samme rettigheter som heterofile.
Han påstår freidig at fordi ekteskapet hittil alltid har vært oppfattet
å handle om mann og kvinne, så er ikke det noen "akseptabel grunn for
at det fortsatt skal være slik". Videre påstår han at
oppfatningen av ekteskapet som heterofilt "først og fremst er et
religiøst fundert argument". Han ser her bort fra all forskning
som viser ønskeligheten av å gi spesielle retter til den ekteskapsbaserte
familie. I stedet snakker han om diskriminering på grunn av seksuell
legning, og forsøker i den forbindelse å bruke Europadomstolen, FN og
Gallup til støtte for sitt syn. På toppen av det hele sammenlikner han
"diskrimineringen " (forskjellsvurderingen) av familier som
i utgangspunkt kan reprodusere seg og andre som ikke kan, med diskriminering
av negerslaveri !
Dette er altså nivået i svensk politisk misjonering for øyeblikket.
Innvandrere fra andre sivilisasjoner fnyser av svenskenes familieforståelse.
Det bør kanskje også vi gjøre?
Jfr.: Klarer barn seg like godt uten mor og far?
Ekteskapskultur
under press
Svenskene:
Söta bror eller arvefienden?
Svensk sensur