Asylsøkere ikke spesielt syke

Hver gang ansvarlige mennesker påpeker hva asylsøkerne koster det norske samfunnet, er svaret at de er så mye sykere enn oss andre på grunn av krig og tortur og vanskelige tilstander der de kommer fra. Dermed kan de store utgiftspostene på asylmottakene bli bokført som humanitær hjelp.

I kjølvannet av saken om innvandreren som knivdrepte en mann på Oslotrikken i august 2004, nedsatte regjeringen en arbeidsgruppe som skulle se på den psykiske helse i asylmottakene. Kommunalministeren opplyste at hun ville bruke ytterligere 15 millioner på å forsterke avdelinger for psykisk syke asylsøkere.

Nå foreligger rapporten fra denne arbeidsgruppen, ledet av psykiater Raman Dhawan ved Dale asylmottak i Rogaland. Han gjennomgikk journalene til 203 personer over 17 år som har oppsøkt lege ved dette mottaket. Bare 17 prosent av disse hadde psykiske problemstillinger som hoveddiagnose. Det er den samme andelen som blant vanlige norske pasienter.

Ifølge Dagsavisen for 21 oktober 2004 er det vanligvis ikke traumatisk stress som følge av opplevelser i hjemlandet som er årsak til at de oppsøker lege. Reaksjonene er sjelden knyttet til tortur, overgrep eller andre traumatiske opplevelser i hjemlandet, men heller til stress knyttet til en endret livssituasjon, blant annet usikkerhet om de kvalifiserer til opphold på humanitært grunnlag.

Så der røk den forklaringen. Asylsøkerne er i utgangspunkt ikke psykisk sykere enn oss andre. En neste forklaring, som Dagsavisen like godt presentere i samme nummer , er at "passivitet er farlig". Sagt på en annen måte: De oppholder seg for lenge på asylmottakene før de får beskjed. Men løsningen på det problemet er at de samarbeider med norske myndigheter, blant annet at de snakker sant og forteller hvem de er. Dersom advokater og andre, som tjener grove penger på å tverre ut enhver mulig tvil til asylsøkernes fordel, også ville samarbeide på anstendig vis, burde behandlingstiden på mottakene kunne kortes betraktelig. Det ville bety store besparelser for det norske samfunnet.