USA- valget:
Hvorfor klarer ikke norske mediafolk å forstå amerikanerne?


 

Amerikanerne har nylig valgt president. Og det amerikanske folk valgte republikaneren George W. Bush med en overvekt på 3 1/2 millioner over den demokratiske motkandidaten John Kerry.
 
Hvorfor klarer ikke norske mediekommentatorer å gi en tilforlatelig forklaring på hvorfor amerikanerne valgte som de gjorde? Hvorfor må de trekke fram spesielle saker som  de i tillegg framstilles som rariteter, og hvorfor må de framstille amerikanerne som dumme. fordi et  flertall av dem vurderte  annerledes enn den norske medie-eliten?
 
NORSK KULTUR har ved mange korsveier påpekt en ideologiske ensidighet ved den norske mediekulturen. Denne ensidigheten er ikke bare udemokratisk. Den virker også fordummende i mange sammenhenger. Kommentarene til Amerikavalget er bare ett eksempel. Det er som om medieeliten ikke vil se forklaringer som kan virke som en undergravning av den ideologi som de selv bruker som et herskemiddel mange sammenhenger.- Kort fortalt tenker de seg utviklingen som en historisk bevegelse mot stadig flere friheter og rettigheter. Andre hensyn, som folks behov for  tro, trygghet, tillit og tradisjonell tilhørighet, blir fortolket som noe reaksjonært eller som noe som historien har gjort overflødig. Resultatet blir en dårlig samfunnsledelse og et mangelfullt repertoar for fortolkninger.
 
I ukeavisen Norge IDAG skriver redaktør Sæle
bl.a.:

“ Da mediene bommet totalt på det amerikanske valget, som Norge IDAG som ledende politiske ukeavis, hadde beskrevet korrekt, så satte de i gang omkamp. BA oppførerer seg på en måte som Sportsklubben Brann aldri ville ha gjort. Om Brann taper en kamp, drar de ikke på Stadion og fingerer en omkamp. De aksepterer resultatet. Fordi de har en sportslig innstilling.
 
 Det virker som om mange norske medier ikke klarer å la Amerika velge president selv. De vil ta over. Men da får de presentere argumenter, ikke utskjelling, hets, hatpropaganda og latterliggjørelse.
 
 Franskmennene som er mye mer hinsides Amerika enn Norge, som egentlig står Amerika nær i svært mye, fra forsvarssamarbeid, til filmer som fyller alle kanalene, opptrådte ikke flaut og usaklig etter valgdagen. President Chirac sendte sine gratulasjoner og ønsket bedre samarbeid. I Norge satt nesten alle mediesynserne og surmulte Det er heller ikke korrekt at det amerikanske valget ikke har folkelig støtte i Norge.
 
…..
70-80 prosent av journalistene står til venstre i det politiske bildet, ifølge bransjens egne undersøkelser. Det er dette fenomen som ikke gjenspeiler meningene i det norske folk. For den borgerlige side utgjør halvparten av befolkningen. Akkurat som i USA.
 
 Men i dag er det bare et par tre bevisst borgerlige aviser igjen. To av dem er ukeaviser. En av dem er Norge IDAG. Vi fremmer argumenter i samfunnsdebatten. Det var hyggelig om BA kunne ta ballen, og ikke mannen (pluss familien). Altså holde seg til argumenter.
 Det samme gjelder hat-kampanjen i norske aviser mot Amerikas valgte president. I norske aviser er det den tidligere terroristen Jassir Arafat som er det store idealet.
 
 De finner ikke noe positivt å si om store presidenter i det landet som gav verden den første frie grunnlov i 1776 og 1787, frigjøringen fra Hitler i 1945, forsvaret mot kommunismens trusler i hele etterkrigstiden, og frigjøringen av det irakiske folk i 2003. Aftenposten skrev dagen før valget at gjenvalg av Bush ville være en ulykke for Amerika. Sklir California i havet? Eller hva slags solemerker skal vi følge med på, for å se om dommedagsprofetiene oppfylles?
 
 Men hvor står det norske folk i forholdet til Amerika? To ganger i TV i det siste (Holmgang og Standpunkt) har halve det norske folk sagt at de støtter gjenvalget av Bush. Halvparten i en innringing før valget. Over 60 prosent dagen etter. -  Hva skal hensikten være med å fortelle nye medieløgner om at hele det norske folk er imot USA?
 
 Er det pressestøtten på 35 millioner som er for liten? Norge I DAG får nesten ikke pressestøtte, men vi klarer da å gjengi korrekt både før og etter presidentvalget det som viser seg å være fakta.”
 

 
Jfr.: Media  og demokrati 

Tilbake til forsiden