Fortiet terror
 

Mediefolk og politiske kommentatorer lar sjelden en anledning gå fra seg til å minne sin samtid om Hitlers utryddelsespolitikk, spesielt av jødene, den såkalte Holocaust – en virksomhet som ifølge forfatteren Norman G. Finkelstein har utviklet seg til en ren holocaustindustri. Dette var vel og bra, dersom det var folkemord de var ute etter å forstå og å forebygge. men utvalget av hva som fortelles og hva som forties, sier oss noe annet. Ofte er det den egne politiske gevinst ved å kunne mistenkeliggjøre ”nasjonalister” som farlige mennesker, som legger bak mye av medienes utvalg av hendelser og fortolkninger.
 
I en slik sammenheng må det derfor sies å være en gledelig begivenhet – for balansens skyld – når Aschehoug i disse dager gir ut Anne Appelbaums bok GULAG: FANGELEIRENE I SOVIETUNIONENE 1917-1989. Appelbaum er ekspert på russisk historie og litteratur og arbeider i Washington Post.
 
Dagsavisen, ved Jørgen Haavardsholm, skriver 1. desember om denne boka: ”Hitler blir nesten stående som en smågutt, sett i relasjon til hva Lenin, Stalin og deres etterfølgere klarte å prestere…. Anne Appelbaums bok handler om de nærmere 30 millioner mennesker som passerte gjennom det sovjetiske fangeleirsystemet i tidsperioden 1917 til 1989. Tallene er riktignok svært usikre, men av disse igjen skal mellom 10 og 20 millioner has blitt regelrett henrettet, eller dødd av sult, sykdom og mishandling innenfor det samme tidsrommet.”
 
Folk som var nyttige medløpere for dette systemet i mange år, fortjener ikke en selvutnevnt status som humanitetens og demokratiets forsvarerer.