Misbruk av menneskerettighetene


Alt som gir makt kan misbrukes. Det gjelder også menneskerettighetene.

Eva Joly skriver i sin bok ER DET EN SLIK VERDEN VI VIL HA? om hvordan jurister med de mest tvilsomme klienter stadig  bruker menneskerettighetene som alibi, når de vil legge vansker i veien for pågående etterforskning.

På side 235 i sin bok skriver hun: " De siste årenes avgjørelser i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen gir et sørgelig bilde av samfunnene våre: mafiabosser som blir frifunnet, narkotikalangere som er ute etter en "rettferdig rettergang" etter at det nasjonale rettsvesen har kjørt seg fast fordi det er overarbeidet og ute av stand til å holde fristene... Det er ikke vanskelig å forestille seg hva som kommer til å skje når land som i stor utstrekning er rammet av mafiasyndromet, går med i EU, fra Polen til Tyrkia."

Menneskerettighetsdomstolene er delvis  blitt til overstyrende politiske organer som retter sin makt og innflytelse mot nasjonalstatene, ikke bare mot udemokratiske og inhumane nasjonalstater, men mot alle nasjonalstaters rett til å forvalte en demokratisk sanksjonerte kultur etter egne tradisjoner.

Siste utspill i så måte er FNs menneskerettsdomstol som i november 2004 går imot Norges rett til å gi alle sine elever en elementær innføring i landets kristne tradisjoner.  Et KRL-uten fritak passer ikke inn i den overnasjonale domstolens oppfatning av hva som bør være individenes frihet -  et frihetsprinsipp som brukes til 1) å bryte ned nasjonalstatene kulturformidling og til 2) å gi sterkt rettsbeskyttelse til den multinasjonale medieindustriens muligheter til å forme folk på sine premisser.

Jfr. . Søren Krarup: Dansen om menneskerettighederne. Dansk Gyldendal 2000   

 

Tilbake til forsiden