Når 40 prosent er flertall.

Faren ved meningsmålinger.

Ja takk til mangfold ... Ja, vi elsker innvandrerne,
skrev Aftenposten aften  den 15.2.05 (Hilde Lundegaard).
Bakgrunnene var en "landomfattende meningsmåling som Hundreårsmarkeringen 2005 hadde presentert samme dag.

Intervjumetoden hadde vært telefonoppringninger, utvalg og svarfordeling ukjent - men det ble opplyst at mange innvandrere ikke ville svare. Det opplyses bare at spørsmålene var "stilt til mellom 2200 og 3912 personer over hele landet".  Om denne løse tallopplysningen innebar at innpå halvparten ikke hadde ville svare, ble det ikke opplyst noe om.

Her skal vi bare notere oss at en positivt ledende spørsmål: "Norge bør åpne for flere innvandrere fordi det styrker landets kulturutvikling", bare fikk 13 pst av de svarende til å si seg enig og 27 pst delvis enig. Det vil si at 40 pst i ett utvalget ble av Aftenposten utlagt som den norske folkemeningen. 31 pst og 26 pst, til sammen 57 pst, hadde svart helt uenig og delvis uenig i påstanden.

Mange norske politikerne vil utlegge dette som at folk blir mer tolerante med flere innvandrere rundt seg. En spørsmålsstilling som ikke ble tatt opp i den norske undersøkelsen, men som har vært diskutert en del i USA,  går ut på at holdningen til innvandring følger et mønster i tre faser: Første fase er preget av en psykisk skepsis til det ukjente. Annen fase er preget av en mer velvillig og avslappet holdning ettersom de fleste enkeltindivider med utenlandsk bakgrunn  ikke virker farlige. Tredje fase er preget av en politisk motvilje mot det store antallet, som dels oppfattes å true arbeidsplasser, dels å overta dominansen i bomiljøer og i hele nasjoner. 

Nordmenn flest har ennå ikke kommet til fase tre.