Bønnerom
Den 28.02.05 har Akhtar Chaudhry, bystyrerepresentant for SV, et innlegg med overskriften ”Inkludering på arbeidsplassen”. Det gir grunn til ettertanke at han underskriver som bystyrerepresentant. Saken dreier seg om noe som ligger langt utenfor Oslo. Hele innlegget er fritt for saklighet. Det er preget av synsing.
Først slår jeg fast at arbeidsplassen til en drosjesjåfør er i bilen. Når drosjesjåføren kommer inn på Gardermoen flyplass befinner han seg på offentlig sted og bør forholde seg deretter. Norges Grunnlov sier hvordan vi da skal forholde oss, angående religionsutøvelse.
Chaudhry understreker meget sterkt at både han og andre bør inkluderes i det norske samfunn. Han angriper en fra et tidligere innlegg og skriver: ”Jeg derimot ønsker å gå i en annen retning hvor vi alle, uansett religion og etnisk opprinnelse, skal vise respekt for hverandre”. Men det er presis det motsatte han kjemper for. Dette er like galt som hans tidligere innlegg i samme sak.
I motsetning til det landet Chaudhry kommer fra, så har vi en leveregel i Norge som heter: ”Med lov skal landet bygges”. Hvordan skal det gå hvis Norges hovedstad skal måtte bygge spesielle bønnerom for alle nasjonaliteter som har slått seg ned her? I Oslos grunnskole har vi elever fra ca 200 forskjellige land. Vi er forpliktet på Loven.
Internasjonal konvensjon om sivile og
Artikkel 27.
I de stater hvor det består etniske, religiøse eller språklige minoriteter, skal de som tilhører slike minoriteter, ikke berøves retten til sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne og praktisere sin egen religion, eller bruke sitt eget språk.
Den loven er ikke til å misforstå. Chaudhry og likesinnede, skal ikke berøves retten til sammen med medlemmer av sin gruppe, til å tilbe Allah. Men vi skal merke oss at loven bruker ordene ” ikke berøves retten til sammen med andre medlemmer av sin gruppe”. Det betyr at muslimske drosjesjåfører som ønsker å ta et opphold på Gardermoen, for å tilbe Allah, kan gå sammen for å søke å skaffe seg et egnet sted. Ansvaret for å skaffe det tilveie er ikke pålagt det norske storsamfunn.
For ordens skyld. Når drosjesjåføren har parkert og forlatt sin bil så befinner han seg ikke lenger på sin arbeidsplass.
Hvordan vil det bli på flyplassene i Norge hvis alle forskjellige menigheter i Norge skal få hvert sitt ”bønnerom”? (det er flere enn 100 forskjellige menigheter i Norge). I loven står også at vi plikter å behandle alle innbyggere likt.
Det største problemet vi registrerer når vi ser verden over, er at muslimer ikke vil la seg integrere i et kristent samfunn. Akhtar Chaudhrys holdning er et godt bevis for det.