Undergangen


Filmen "Der Untergang", om Hitler-Tysklands siste dager, går i disse dager på mange norske kinoer.  Reaksjonene er mange, fra forundring til gjenkjennelse og til refleksjon over hvor sårbart vårt humane demokrati kan være.

En av dem som har gjort seg en del refleksjoner over hva som skjedde i Berlin i mellomkrigstiden, er sjefredaktør Sæle i avisen Norge IDAG. I siste nummer for februar skriver han  blant annet:

"Den nye tyske filmen om det tredje rikes siste dager forteller hvordan Hitler kunne forføre et helt folk - og hva som var visjonen og ideologien i det patologiske riket. Hva er motgiften mot menneskefiendtlige ideologier?

Holder det ikke med kulturpolitikk?  Det merkelig er at denne filmen minner om kulturmannen Ronald Fangens oppgjør med et kulturliv uten forankring i Gud.

Hitler sitter i bunkersen i Berlin og genierklærer Albert Speer, den store tyske ministeren for superdepartementet for Tysklands oppbyggelse. Han ser hvordan de russiske armeer smadrer bydel etter bydel og undergangen kommer nærmere.

Hitler utbryter oppstemt innimellom sin dype pessimisme: - Speer, Berlin skal framstå vakrere enn noensinne, som hovedsetet for kultur og kunst i de neste tusen år, når alle fabrikker og verkstedshaller er borte.

Vi minnes igjen om at det var i kunstens og kulturens hovedland, Tyskland, at katastrofen skjedde. Det er ingen beskyttelse i kulturen i seg selv mot totalitære ideologier.

Hva var nazismens ideologi?  Filmen sier det samme som en norsk filosof. Kjernen i nazismen er forakt for de svake. Hitler sier det selv slik i filmen. - Medlidenhet er selve ursynden. Medlidenhet er svakhet.

Hitler gav filosofen Nietzsche rett i at vi måtte kvitte oss med den respekten og omsorgen med de svake som den judeo-kristne arv hadde påført oss. Vi tror ikke vår tid er immun mot en ny fascistisk bølge. Den kan komme også i det kultursammensuriet vi ser i dag - akkurat som marxismen blomstret opp i 1968.

Det var Amerika, sterkt forankret i Bibelen, som framstod tidsnok på historiens scene med stor nok styrke til å overvinne både fascismen og marxismen. Vi skjønner godt at våre antiamerikanske universiteter ikke liker å bli minnet om den mest sannsynlig historiske forklaring på hva som overvant verdenserobreren Adolf Hitler.

Men vi kan bare takke Gud for at det skjedde - og at vi fikk vår frihet. Den nye filmen om Hitler viser et mer menneskelig bilde av en fører som barna liker, og som er en omsorgsfull sjef for kontordamen Traudl Junge. Det normale gjør forførelsen farligere - når galskapen overtar systemet.

Det kan skje igjen. Den eneste beskyttelse er kristen vekkelse. Bare den judeo-kristne arv og Guds ti bud kan redde oss fra den totalitære fare, sa den franske nyfilosofen Levy for noen år siden. Europa uten Gud, er fortapt.  Undergangen som nådde Hitler, kom i den byen i Europa hvor folk først sluttet å gå i kirken - Berlin."

 

Tilbake til forsiden