- Bryr seg lite om norsk språk


Innvandrervennlige nordmenn fikk foran forrige valg endret loven slik at det ble lett å kummulere, men ikke å stryke folk på listene. Dette førte til at mange innvandrere organiserte kummuleringer av folk med utenlandske navn, uten at de norske kunne gjøre mottrekk.  Resultatet ble en overrepresentasjon i Oslo Bystyre av representanter med innvandrerbakgrunn.

Så kunne de gi oss en kulturell berikelse og en politisk fornyelse, mente noen. Problemet, et av problemene, var at mange av innvandrerne ikke behersket norsk. De forsto rett og slett ikke meningen bak mange ord og uttrykk som brukes i administrasjon og politiske prosesser.

Dette fikk Rune Gerhardsen til å foreslå spesieldesignet norskkurs for politikere med innvandrerbakgrunn; og bystyret bevilget 70 000 kroner til å lære våre folkevalgte å snakke og forstå norsk.

Men, av 23 representanter med innvandrerbakgrunn var det bare 9 som meldte seg på det tilbudte språkkurset. Av disse var det 7 som møtte opp første dag på kurset. Men, kunne Aftenposten aften fortelle, av disse falt de fleste fra. Det var bare 2 stykker som fullførte kurset.

Disse to; Akhtar Chaudry fra SV og Yogsrajah Balisingham fra Ap var imidlertid svært fornøyd med spesilatilbudet på Rosenhof skole. - Kurset var veldig bra og jeg lærte mye, sa Chaudry etterpå.

Så kan vi spørre hvorfor de andre ikke byr seg om å lære norsk når de skal styre over Norges største by. Kanskje tenkte noen at det ikke var så farlig, de har sine ledere å følge i avstemningene og behøver ikke å sette seg alt for mye inn i sakene. Kanskje var det også noen som tenkte lenger. Ifølge demografiske beregninger vil nordmennene, slik de har stelt seg, komme i mindretall i sin egen hovedstad allerede midt i dette århundre, og da blir kanskje ikke norsken nødvendig lenger...


 


 

Tilbake til forsiden