Var korstogene uprovoserte?
Igjen har vi fått en Hollywood-film som er komponert etter et politisk mønster
som lenge har vært ansett som politisk korrekt i mediaverdenen - selv
om bildet står i sterk kontrast til historikeres viten. Denne gang er det de
kristne korstog i høymiddelalderen som skal framstilles filmatisk som
uprovoserte røvertokter, irrasjonelt motivert av fanatisk kristentro. Denne
gang er det en budhistisk toleranselære som framstiles som den riktige tro.
Vi har hørt forvridde historier om europeernes korstog og heksebrenning
mange ganger før, og vi kommer til å høre dem igjen. De bidrar til å gi en
slags moralsk unnskyldning for Vestens ettergivenhet overfor samtidens
innvandrere til Europa.
Men for de som vil se korstogene i en større sammenheng, som et svar på
mange hundre års muslimsk trakassering av kristne, kan det være grunn til å
trekke fram en del forhold som vi, i populær form, bare finner omtalt
hos Oriana Fallaci (Fornuftens styrke, s. 40 ff) og hos enkelte andre modige
enkeltindivider. De som vil kan lytte:
- Det var i det Herrens år 635, tre år etter Muhammeds død, at halvmånens
hær invaderte det kristne Syria og det kristne Palestina: Det var i 638 at de
inntok Jerusalem og Den hellig Grav. Det var i 640 at de etter å ha tatt
Persia og Armenia og Mesopotamia eller dagens Irak, invaderte det kristne
Egypt og oversvømmet resten av det kristne Nord-Afrika, Tunis og Algerie og
Marokko. Det var i 668 at de angrep Konstantinopel for første gang, de holdt
byen beleiret i fem år. Det var i 711 at de etter å ha dratt over
Gibraltarstredet, gikk i land på den høykatolske iberiake halvøy, de
bemektiget seg Portugal og Spania, der de tross for anstrengelsene til Pelayo
og Cid Campeador og alle kongene som tok del i la Reconquista, ble i åtte
hundre år. Og disse som måtte tro på mytene om det "fredelige
samkvem" som ifølge femtekolonistene karakteriserte relasjonene mellom
erobrere og erobrede, burde kanskje lese om igjen historien om de nedbrente
klostre, om de skjendede kirkene, om de voldtatte nonnene og om de kristne og
jødiske kvinne som ble kidnappet for å stenges inne i harem. De burde
kanskje tenke over korsfestelsen i Cordoba, hengningene i Granada,
halshuggingene i Toledo og Barcelona, i Sevila og Zamora... Om man påkalte
Jomfru Maria eller Jesu navn, ble man straks henrettet: korsfestet eller
halshugget eller hengt. Av og til spiddet på en påle. Det samme dersom man
ringte med kirkeklokker.
Det er dette som mange oportunister og halvintellektuelle har omtalt som det
tolerante Islam. Og når muslimenes ugjerninger gjennom flere hundre år
forties, blir det lett å fortolke korstogene bare som uprovoserte angrep. Med
en slik fordreid historieoppfatning vil mange velmenende og uopplyste kunne
bruke korstogene som utgangspunkt for anklager mot kristendommen som krigersk
og inhuman. Og dette blir en fortolkningsramme som noen kan lages film om og
tjene penger på.
jfr. Den islamske
slavetradisjon
Baktalt
norsk middelalder
Er
andre kulturer og religioner mer tolerante enn vår?