Forsommeren 2005: Debatter i media



Forsommeren 2005 kan bli husket som perioden da det i de store mediene ble mulig å diskutere fler spørsmål som tidligere hadde vært tabu. Kanskje hadde det sammenheng med den journalistisk utfordrende formen som en del kritikere hadde kommet med, kanskje var tiden overmoden.

I alle fall, lederne i Human Rights Service og Honest Thinking, begge med nettaviser, kom med utspill, i VG og  Klassekampen,  rettet mot både Statistisk Sentralbyrå og Kommunaldepartementet, som journalister i radio og fjernsyn ikke  kunne overse.

Påstanden fra Honest Thinking om at vi kunne få et muslimsk flertall i Norge allerede i dette århundre , dersom økingen i antallet innvandrere fortsatte å øke som i siste tiår, måtte føre til svar. Lars Østby og Helge Brunborg fra SSB forsøkte å latterliggjøre beregningene ved å hevde at de var usannsynlige. Men for å få det til måtte de gå utenom beregningene om "muslimer", og i stedet operere med "innvandrere". Det ble også antydet at økningen fra 20 000 til 80 000 muslimer fra 1990 til 2005 sannsynligvis var feil - fordi mange flere muslimer i dag lot seg registrere for å få statsstøtte, kanskje var til og med en del av menighetsoppgavene fiktive!

Påstanden fra Human Rights Service om at det var feil av Østby å påstå at integreringen gikk seg til over tid, ble søkt imøtegått med henvisninger til tall for at en større andel av innvandrerne etter hver kom i arbeid, tjente bedre og fikk mer utdannelse. Men disse tallene fortalte bare at flere i innvandrerbefolkningen klarte seg individuelt bedre. Slike mål sier ikke nødvendigvis noe om integreringen i det norske samfunn, kanskje heller noe om at parallelle samfunn til det norske er i ferd med å etablere seg på norsk grunn. Sosial og kulturell "integrering" i Norge betyr å bli en del av det norske samfunn og norsk kultur, og det er ikke det samme som å gjøre det brukbart for seg og sine. - Flere data om ekteskapsmønstre, om skattesnyting, om asosialitet og kriminalitet viser at integreringen ikke går som ønsket.- NORSK KULTUR har levert en rekke artikler som viser at integreringen ikke fungerer.

Et samfunn som  blåøyd og naivt har bygd ensidig på snille tiltak om rettigheter, støtteordninger og toleranse for alle avvik som kan kalles kulturelle, det fremmer ikke integrering.

I uke 24 kunne Aftenposten meddele at Norge nå tok imot færre asylsøkere enn før.  Mens asylsøkertallet hadde vært oppe i 15614 i 2003, var det nede i 7945 i 2004.  Denne nedgangen forteller at innstramningen i asylreglene har hatt en viss virkning. Men den forteller ikke at det kommer færre innvandrere til Norge, eller at en mindre andel av dem vil overta landet på sine premisser. I dette regnestykket inngår nemlig ikke de mange som hvert år kommer til landet som følge av den såkalte "familiegjenforeningen", et smutthull i loven som det har vært lett å omgå med tusentall av arrangerte og proforma ekteskap.

Et paradoks her er at særlig muslimske innvandrerne forakter løsaktigheten i moderne vestlige og følelsesbaserte ekteskap, og bruker det som argument for at deres barn ikke skal gifte seg med vestlige partnere. Samtidig er det nettopp den vestlige form for  kjærlighetsekteskap som gjør at vestlige politikere ikke helt tør å stramme igjen det alle vet er arrangerte forhold, av frykt for i enkelttilfeller å stenge noen ute fra den store kjærligheten - et yndet tema i hele populærpressen.

Men overskriftene i Aftenposten om "færre asylsøkere" fikk talsmenn for innvandrerorgansasjoner og menneskerettsorganisasjoner med en gang å komme med krav om at da må vi ta imot langt "flere kvoteflyktninger". Av alle argumenter som ble brukt i denne kampanjen kunne en merke seg henvisningen til at flere arbeidsplasser på asylmottakene nå var i fare!

Hvor mange fremmedkulturelle innvandrere, uten primærlojalitet til Norge, kan det norske samfunn tåle ? - Dette var et spørsmål som flere av fotfolket stilte i avisspaltene forsommeren 2005. Men dette spørsmålet var det ingen i de ansvarlige posisjoner som ville svare på.
 

Tilbake til forsiden