De antinasjonale -  norsk kultur

NORSK KULTUR har pekt på tre hovedfronter for de som vil forsvare og videreføre vår nasjonale kulturarv. Vår kultur er utsatt for store utfordringer fra kommersielle krefter, som tenker mer penger og egoisme enn kultur og nasjonalt ansvar . Vi er utsatt for en stor innvandring av fremmedkulturelle folkegrupper, som  vil ta vare på sine kulturtradisjoner heller enn på de norske. Og vi er utsatt for et indre svikt eller svik fra norske borgere som vil gi opp norsk kultur helt eller delvis for å imøtekomme krav fra de fremmede.

Ved overgangen til august måned 2005 kunne vi i norsk presse finne flere varianter av nasjonal kulturoppgivelse. De antinasjonale begrunnelser forteller noe om hva de nasjonalsinnede har å forholde seg til

I Aftenposten for 30 juli 2005 forsøker Ingvill Thorsen Plesner - fra senter for menneskerettigheter - å sette spørsmål ved Norge som en kristen stat. Hun argumenterer for at vi må gi en bredere religiøs og verdslig begrunnelse for statens verdier enn de kristne. Ikke fordi det er historisk galt at norsk kultur er utviklet i en kristen ramme i tusen år, men fordi mange innvandrere kjenner seg ekskludert av den faktiske norske kulturarv.

I Dagbladet refereres det til Hans Fredrik Dahl som vil ha erstattet mange av våre nasjonalsanger, fordi disse er for "nasjonalistiske", også dette av hensyn til de fremmede.

I Morgenbladet tar redaktøren av det ekstrem-liberalistiske tidsskriftet Minerva, Nikolai E. Astrup, til orde for "fri innvandring", fordi dette angivelig ville være å vise mest solidaritet med folk verden over. Denne form for solidaritet ville også passe godt inn i de økonomiske interessene til grupperinger med et stort handelspotensiale.

Hensynet til den tredje verden går også igjen i de kommentarer som vil at Norge skal bygge ned sitt importvern for norsk landbruk, selv om det her også har kommet motinnlegg som peker på at det først og fremst vil være de multinasjonale selskapene som ville tjene på en reguleringsfri verdenshandel. En av de som gikk lengst i retning frihandel var tidligere statsråd og NHH-professor Victor D. Normann,  som i Vårt Land for 30.7 lot seg intervjue under overskriften "- Legg ned norsk landbruk". Dette ble 1.8 supplert med en tosiders angrep på den nasjonale forståelsen begrepet "folk" av Iver Neuman i Dagbladet, angivelig fordi dette begrepet var bondsk.

Innvandrerdebatten i media har også oppvist mange agressive holdninger til alle former for "nasjonalisme". I Klassekampen har blant andre Randi Gressgård - utklekket ved  det svenskledete IMER-instituttet i Bergen ­ gått rabiat ut mot redaktørene for Honest Thinking og andre som har publisert kritisk stoff mot "minoritetene", og også mot redaktør Bjørgulf Braanen som har tatt inn innvandrerkritiske artikler i sin avis.  KK-kommentator Torgeir Larsen har villet ha det til at reformerte marxister som kritiserer innvandringsliberalerne, plasserer seg på "den nasjonale høgresida".

Med disse referansene kan vi se at det som teller for mange av kommentatorene , er deres egen politiske identitet og ideologiske plassering - som reformreligiøs og humanist, som liberalist, som internasjonalist eller som venstreorientert sosialist. Realitetene i verden og i vårt land kommer i andre rekke. Kulturbevisstheten er tydeligvis svært selektiv hos mange, og tankene for de økologiske utfordringer for vår fremtid synes nærmest fraværende. Neppe noen av antinasjonalistene har lest internasjonale rapporter om overbefolkningens sammenheng med overforbruk og økologisk ødeleggelse. Ei heller synes noen av dem å ha lest Bredo Berntsens norske essay  "Enken av Sareptas krukke - eller økologiske rammer for menneskelig tilpasning" s. 57 i Gode formål - gale følger? - Kritisk lys på norsk innvandringspolitikk.  Cappelen akademisk forlag 2003:

"Hvis vi ser på befolkningssituasjonen, slik den blir anslått av demografer, for en del av disse landene i tre sprang i tid: 2000 - 2025 - 2050, så sier de rene tallene svært mye: Egypt 68 (millioner), 97 og 117. Etiopia: 64, 98 og 159. Mexico: 100, 141 og 167. Pakistan: 141, 211 og 260. Tyrkia: 65, 89 og 103.  (The World Almanack and Book of Facts, 2000: 861-862). Det kan ikke kalles moralsk av disse landenes kulturelle, politiske og religiøse eliter å la sin befolkning vokse uhemmet og så la overskuddet bli presset over på andre land."