Innvandrere på trygdetoppen

Aftenposten kunne, ved journalist Halvor Tjønn den 4.9.2005, vise til en undersøkelse om innvandreres trygdeforbruk i Norge, foretatt av samfunnsøkonom Tyra Ekhaugen, doktorgradsstipendiat ved Frisch-senteret i Oslo.  Undersøkelsen, omfatter alle de 173 613 voksne som innvandret til Norge i perioden 1956-1996, med særlig vekt på dem som kom i 1992-96.
 
I den grad deltagelse i arbeidslivet ses som et mål for vellykket integrasjon av innvandrere, feller undersøkelsen en hard dom over norsk integrasjonspolitikk de siste 10-20 år. Og en kanskje enda hardere dom over trygdemoralen til mange innvandrerne. Selv om de får arbeide, ordner de seg slik at de får trygd i tillegg.

Etter fem år i Norge mottok 60 pst av flyktningene som kom i 1992-96 en eller annen form for trygd.  Etter åtte år i Norge mottok 55 pst av asylsøkere/flyktninger som kom i 1992-1996 trygd.  Trygd bli i undersøkelsen definert som sosialstønad, uføretrygd, arbeidsledighetstrygd eller attføring - /rehabiliteringspenger minst én måned i løpet av året, og/eller sykepenger minst tre måneder i løpet av året.


Denne undersøkelsen motsier det en rekke politikere og politisk korrekte kommentatorer har hevdet i mange år; at Norge må løse sitt behov for arbeidskraft ved mer innvandring. Hvis ikke norsk innvandrings og integreringspolitikk legges drastisk om, vil innvandringen fortsette å bidra til en økt snarere enn til en redusert forsørgelsesbyrde, dvs. til at byrdene på den arbeidende befolkning blir større i stedet for mindre. Generelt sett har Norge bare vært i stand til å utnytte arbeidskapasiteten til innvandrere fra den tredje verden i perioder med ekstrem høykonjunktur, ifølge Ekhaugen.

Jfr.: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1108140.ece