Sjanglepartiet

 
En gang var Venstre et stort parti i Norge. Det var den gang partiets talsmenn kjempet for en nasjonal kultur og en demokratisk politikk. Ernst Sars, Bjørnstjerne Bjørnson og Gunnar Knudsen var venstremenn. Lekmannsbevegeslen sognet lenge til Venstre.
 
Senere er Venstre blitt kjent som vinglepartiet: Der to venstremenn var samlet kunne en finne to standpunkter.
 
Men nå skal partiet “samle seg”, sies det. Og hva er det det nye Venstre skal samle seg om? Ole Jacob Sending, leder i det frittstående Sosialliberalt Forum sier det slik i et intervju med Aftenposten 15. September 2005:

“Toleranse og raushet er kjerneverdier for Venstre. Det er for eksempel  ingen tvil om at vi skal være homopartiet …Venstre må kjempe for et skille mellom stat og kirke, for å avvikle KRL-faget, for en humanistisk og anti-nasjonal innvandringspolitikk, og for en næringspolitikk som stimulerer til nyetableringer”

Så spørs det om partiet sentralt vil gå inn for den nye profilen, som et anti-kirkelig og anti-nasjonalt parti med et spesialblikk for innvandrere og kapitalister. Da vil det ikke lenger være tilstrekkelig bare å beskylde partiet for litt vingling. Sjangling og kollbøtte  vil da gi et bedre bilde av Venstres kursdreining.