Moralen og lojaliteten svikter

Rett før regjeringsskiftet i oktober 2005 kunne kommunalminister Solberg fortelle til Aftenposten at hun fryktet en ny etnisk underklasse i Norge – en indirekte erkjennelse av at integrasjon på tvers av kulturgrenser ikke er så lett.
Så ville hun foreslå periodiske målinger av hvordan forskjellige innvandrergrupper var integrert . Ideen var ikke dum. Men, i de kriterier på integrering som ble nevnt kunne vi finne igjen de samme som Lars Østby i Statistisk Sentralbyrå har operert med: data for yrkesdeltakelse, utdannelse, inntekt mm.  Dette kan være mål på velstand, ikke på integrering i det norske samfunn. Det er fullt mulig å være rik i Norge uten å kjenne særlig lojalitet med det norske samfunn. Det vi ser fremveksten av i mange europeiske land i dag, er etniske parallellsamfunn, med begrenset lojalitet til storsamfunnet.
 
En annen avismelding gir enda et eksempel på at lojaliteten med det norske samfunn og dets verdier kan være svært begrenset i flere innvadremiljøer. Dagsavisen for 13. oktober kunne fortelle om matutdelingen til «gatebarnas far», Arne Skarpsno. I et intervju sa han at når han delte ut sine matposer til slitne alkoholikere og sultne rusmisbrukere, så møtte det også opp ”flere grupper av pent kledde menn som ikke ser ut til å ha noe behov for nødrasjonene. De hamstrer mat i et godt organisert system, og det er så vidt de som virkelig trenger maten slipper til.”
Arne Skarpsno la til at han var fly forbannet for dette tyveriet fra de fattige. Men la han til, ”jeg kan ikke nekte noen, for da blir jeg stemplet som rasist”..
I desember i fjor kunne samme avis berette at omtrent annenhver småbutikk i Oslo var villig til å kjøpe og selge stjålet mat. Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon mener salg av stjålet mat er et stort problem i hovedstaden.