Aviser og kjønnskultur

NORSKKULTUR har flere ganger vist til at norske medier kan være svært selektive i hva de forteller og hvordan de forteller det de trekker frem. Dette gjelder ikke bare ting som har å gjøre med innvandring. En avis som Dagbladet for eksempel, har i lang tid hatt to kjennetegn på sin form for radikalisme, for sex og mot kristen kjønnsmoral. Dette har preget mye av både stoffvalg og stoffvinkling. Også mange innvandrere har reagert på idealiseringen av løssluppenhet.
 
Men 12.12.05  mente avisen å kunne inkludere innvandrerne i sitt seksualsyn. Avisen kunne vise til en undersøkelse av mannlige innvandrere i Norge, som oppga å ha mer sex med flere partnere og tidligere start enn gjennomsnittet. Dermed kunne avisen slå fast at innvandrerungdom hadde satt en standard som ville påvirke også norske ungdommer i en ytteligere sexliberal retning.
 
Samtidig (10.12.2005) kunne avisen Vårt Land fortelle at den katolske kirke hadde rykket ut med en advarsel:: Ekteskap mellom muslimer og kristne kan være problematiske, kanskje ikke først og fremst pga ulik tro, men pga kulturkonfliktene som kan oppstå.  Katolske biskoper ber derfor kristne kvinner å tenke seg nøye om før de gifter seg med muslimske menn .
 
Fra annet hold har vi mange meldinger om høye skilsmisserater i blandingsekteskap av denne typen. Det finnes studier som viser sammenhenger mellom løsaktig sexliv og familieoppløsning. Og det finnes studier som viser sammenhenger mellom vold mot kvinner og oppløste samliv. Men mange aviser unnlater å trekke slike studier inn i sin formidling.
 
Når det gjelder vold mot kvinner i innvandrermiljøene (jfr. klientsammensetningen på krisesentrene), har det blant progressive pressefolk vært vanlig å unnskylde dette med at mange av innvandrerne kommer fra land der de ennå har skikker som vi hadde tidligere, det er gjerne nordisk middelalderen som da brukes som sammenlikning. Men, nærmere ettersyn viser at dette ikke kan forklare innvadrermennenes kvinnesyn. Gro Steinsland skriver i Aftenposten: ”Ser vi på fenomener som æresdrap, sanksjonering av fysisk avstraffelse av kvinner, samt rett til skilsmisse, kan det også se ut til at kvinnenes stilling på flere områder var sterkere i Norge i år 900 enn i enkelte innvandrergrupper i 2005.” Hva gjelder middelalderen, har historieprofessor Ole Jørgen Benedictow skrevet i samme avis 20. april i år at “i middelalderens Norge og Europa var tvangsekteskap og æresdrap på kvinner lovstridige overgrep, og æresvoldtekt helt ukjent”.  

Likevel, blant en del kvinner blir islam fortsatt oppfattet som en religion som gir trygge rammer om liv og samliv. Den danske Weekendavisen skrev 12. desember 2005: De som konverterer til islam blir gjerne ekstra puritanske og ekstremt opptatt av regler for hverdagslivet. Hun, for det er flest kvinner som konverterer, går som regel ekstremt opp i å lære reglene og endre sitt liv. -  Så spørs det da hvordan de reagerer når de ser motsetningene mellom liv og lære i de miljøer de møter.