Demografisk og kulturell endring

 
Offisiell norsk integrasjonspolitikk har lenge gått ut på at fjernkulturelle innvandrere vil bli integrert i det norske samfunnet bare vi er tålmodige og viser toleranse for deres kultur. Nå viser tall fra blant andre Human Rights Service at denne toleransen for det flerkulturelle tvert om har ført til at flere innvandrere forskanser seg i sine egne miljøer og danner parallellsamfunn til det norske samfunn.
 
NORSK KULTUR, og flere med oss, har visst dette lenge. Nytt er det derimot at også store presseorganer begynner å få øynene opp. Aftenposten skrev for eksempel på lederplass 13.januar 2006:

”Statistikken er klar. Antallet innvandrere som gifter seg med etniske nordmenn er forsvinende lite. Men tallene forteller også noe annet: Svært få innvandrere gifter seg med hverandre. I stedet velger de selv, blir valgt av familien, eller direkte tvunget til å hente ektefelle i det gamle hjemlandet, gjerne en person i nær slekt”
 
Det er et stort fremskritt at ledende norske aviser kan skrive slikt i dag. Pressefriheten er her kommet lenger enn for eksempel i vårt naboland Sverige, der den ideologiske ensrettingen er langt større både i politikken og i presseverdenen.
 
Men, ennå er det et godt stykke igjen før det er blitt akseptabelt å diskutere de langsiktige demografiske og kulturelle følger av overbefolkningen i orientalske og afrikanske land, den planmessige utvandringspolitikken særlig i muslimske land, den naivt liberal innvandringspolitikken i Vest - Europa og Nord - Amerika og den gradvise fortynning av de befolkningssjikt som skulle videreføre vestlig kultur, basert på kristendom, humanisme og demokratiske nasjonalstater