Avslørende naivitet
Det er mange refleksjoner som melder seg etter de muslimske reaksjoner på
karikaturtegningene av profeten Muhammed.
En ting er muslimens reaksjoner. En annen sak er medie-Norges reaksjon på
muslimens reaksjoner. De fleste av våre synsere synes å ha vært helt
uforberedt og overrasket over det som skjer. De har gjentatt og gjentatt
i år etter år at alle mennesker egentlig er like, det vil si at de på
bunnen er som oss, og at det bare er spesielle fanatikere som kan te seg
annerledes. Så får de se at slik er det ikke. Det er ikke marginale grupper
som går til protestaksjoner mot Norge og særlig mot Danmark rundt om i den
muslimske verden i våre dager.
Mennesker i den vestlige verden er forskjellige i sin tenkemåte og sin
motivasjonsform fra mennesker som er vokst opp i en muslimsk kulturkrets. Her
dreier det seg om sivilisasjonsforskjeller, men dette har det lenge vært tabu
å snakke om. Disse forskjellene har ikke minst sammenheng med kristendommens
plass i vestlig kultur. I disse dager kommer det ut en bok i USA av en av
amerikas fremste religionssosiologer, Rodney Stark: The Victory of Reason : How
Christianity led to freedom, capitalism, and Western success (Fornuftens
seier. Hvordan kristendommen førte til frihet, kapitalisme og den vestlige
suksess.) Denne type litteratur kunne ha virket opplysende på mange i vårt
land, dersom den var blitt omtalt.
Isteden ser vi at personer som har sensurert vårt mediebilde i årevis,
fortsetter å snakke om ”religion” som om det skulle være en beklagelig
utvekst, som ikke betydde noe for kultur og politisk tenkning – samtidig som
de snakker i vei om ”ytringsfriheten” som den helligste av alle verdier.
Denne fordreiningen preger også omtalene av statskirkeordningen. Den ene
synseren etter den andre forteller at det mest ”nøytrale” ville være at
staten sidestilte alle trosformer. At muslimer går inn for en slik
”sidestilling” er forståelig, det ville lette deres mulighet til å få
prege og etter hvert overta landet. Det ubegripelige er alle nordmenn som
slutter opp om en slik strategi, uten å skjønne stort av hva de er med på.
Lenin snakket i sin tid om ”nyttige idioter”. Det uttrykket har fremdeles
aktualitet.