Når byråkraten blir politiker..

(En selvavsløring)
 
Utdrag av  kronikk i Dagbladet 20 november 2004, skrevet av  TRYGVE G. NORDBY,  DIREKTØR I UTLENDINGSDIREKTORATET
 
-  Norge har som resten av den vestlige verden opplevd en kraftig økning i innvandringen de siste årene. I dag bor mer enn 500 000 personer med en eller annen form for innvandrerbakgrunn i Norge. Dette er nesten en tredobling på 20 år. Stadig flere kommer fra land utenfor Norden og det gamle vest-Europa. Ser vi på menneskene bak disse tallene finner vi at den største innvandringen til Norge i dag er basert på ekteskapsinngåelse. De fleste av disse er igjen knyttet til norske statsborgere. Legger vi til studie- og arbeidsinnvandring med utgangspunkt i personlige kontakter kan vi si at en stor del av innvandringen til Norge er følger av de relasjoner mange av oss etter hvert har med familie, venner, kollegaer og forretningsforbindelser i utlandet.

-------.

- MIGRASJON ER DERFOR ikke bare et spørsmål om andres behov for beskyttelse eller ønske om å flytte til Norge - det dreier seg vel så mye om vårt eget behov for import av talenter og arbeidskraft. I tillegg er migrasjon et spørsmål om å beholde arbeidskraft i Norge, fordi vi også kommer til å oppleve en økende konkurranse om det vi i dag definerer som vår egen arbeidskraft
--

- OPPMERKSOMHETEN HAR til nå i stor grad vært rettet mot beskyttelse av statenes interesser gjennom grensekontroll og oppfyllelse av internasjonale forpliktelser gjennom asylinstituttet. I liten grad har diskusjonene vært rettet mot behovet for kulturelt mangfold og menneskelige ressurser. Skulle handelspolitikken, til sammenligning, vært definert like snevert som migrasjonspolitikken, ville handelspolitikken først og fremst omfattet tollvesenet. Målet må være å utvikle en helhetlig migrasjonsforståelse og en forvaltning som tar utgangspunkt i det gjensidige behov Norge og verdenssamfunnet har for å stimulere og regulere migrasjon. Både i FN, i Verdensbanken og i EU er det nå satt i gang omfattende prosesser på dette feltet. Det må vi i Norge være med på.

Kulturelt mangfold og transnasjonalitet vil få stadig større betydning for velferden og verdiskapningen i Norge. Menneskelige ressurser er helt avgjørende for verdiskapningen. Kulturell kompetanse er avgjørende for enhver bedrift med ambisjoner om å klare seg i konkurransen. Kulturelt mangfold i Norge er også nødvendig for å være en del av de globale nettverkene.

- I DENNE SAMMENHENG er det interessant å merke seg at transnasjonalitet også fører med seg økonomisk utjevning på globalt nivå. Et godt eksempel på dette er at summen av alle pengeoverføringer til hjemlandet (på engelsk: remittances) fra innvandrere som opprinnelig kommer fra utviklingsland, er halvannen ganger så stor som den offisielle utviklingshjelpen fra de industrialiserte landene de nå bor i.
------
- Vår store utfordring her i Norge er nå å se alle relevante aspekter av migrasjon i sammenheng. Det gjelder den rollen migrasjon allerede spiller, og for framtiden bør spille, blant annet for demografi, kultur, arbeid, utdanning, sosialpolitikk, utenrikspolitikk, bistand, flyktningbeskyttelse og integrering, samt naturligvis i regulerings- og kontrollapparatene. Vår migrasjonsforståelse og migrasjonshåndtering vil til syvende og sist være avgjørende for Norges evne til å delta aktivt i en globalisert verden, der utvikling skjer i skjæringspunktet mellom ulike kulturer, og på tvers av landegrenser.

 

Tilbake til forsiden