Når byråkraten blir politiker..
(En selvavsløring)
Utdrag av kronikk i Dagbladet 20 november 2004, skrevet av
TRYGVE G. NORDBY, DIREKTØR I UTLENDINGSDIREKTORATET
- Norge har som resten av den vestlige verden opplevd en kraftig økning
i innvandringen de siste årene. I dag bor mer enn 500 000 personer med en
eller annen form for innvandrerbakgrunn i Norge. Dette er nesten en tredobling
på 20 år. Stadig flere kommer fra land utenfor Norden og det gamle
vest-Europa. Ser vi på menneskene bak disse tallene finner vi at den største
innvandringen til Norge i dag er basert på ekteskapsinngåelse. De fleste av
disse er igjen knyttet til norske statsborgere. Legger vi til studie- og
arbeidsinnvandring med utgangspunkt i personlige kontakter kan vi si at en
stor del av innvandringen til Norge er følger av de relasjoner mange av oss
etter hvert har med familie, venner, kollegaer og forretningsforbindelser i
utlandet.
-------.
- MIGRASJON ER DERFOR ikke bare et spørsmål om andres behov for
beskyttelse eller ønske om å flytte til Norge - det dreier seg vel så mye
om vårt eget behov for import av talenter og arbeidskraft. I tillegg er
migrasjon et spørsmål om å beholde arbeidskraft i Norge, fordi vi også
kommer til å oppleve en økende konkurranse om det vi i dag definerer som vår
egen arbeidskraft
--
- OPPMERKSOMHETEN HAR til nå i stor grad vært rettet mot beskyttelse
av statenes interesser gjennom grensekontroll og oppfyllelse av internasjonale
forpliktelser gjennom asylinstituttet. I liten grad har diskusjonene vært
rettet mot behovet for kulturelt mangfold og menneskelige ressurser. Skulle
handelspolitikken, til sammenligning, vært definert like snevert som
migrasjonspolitikken, ville handelspolitikken først og fremst omfattet
tollvesenet. Målet må være å utvikle en helhetlig migrasjonsforståelse og
en forvaltning som tar utgangspunkt i det gjensidige behov Norge og
verdenssamfunnet har for å stimulere og regulere migrasjon. Både i FN, i
Verdensbanken og i EU er det nå satt i gang omfattende prosesser på dette
feltet. Det må vi i Norge være med på.
Kulturelt mangfold og transnasjonalitet vil få stadig større betydning for
velferden og verdiskapningen i Norge. Menneskelige ressurser er helt avgjørende
for verdiskapningen. Kulturell kompetanse er avgjørende for enhver bedrift
med ambisjoner om å klare seg i konkurransen. Kulturelt mangfold i Norge er
også nødvendig for å være en del av de globale nettverkene.
- I DENNE SAMMENHENG er det interessant å merke seg at
transnasjonalitet også fører med seg økonomisk utjevning på globalt nivå.
Et godt eksempel på dette er at summen av alle pengeoverføringer til
hjemlandet (på engelsk: remittances) fra innvandrere som opprinnelig kommer
fra utviklingsland, er halvannen ganger så stor som den offisielle
utviklingshjelpen fra de industrialiserte landene de nå bor i.
------
- Vår store utfordring her i Norge er nå å se alle relevante aspekter av
migrasjon i sammenheng. Det gjelder den rollen migrasjon allerede spiller, og
for framtiden bør spille, blant annet for demografi, kultur, arbeid,
utdanning, sosialpolitikk, utenrikspolitikk, bistand, flyktningbeskyttelse og
integrering, samt naturligvis i regulerings- og kontrollapparatene. Vår
migrasjonsforståelse og migrasjonshåndtering vil til syvende og sist være
avgjørende for Norges evne til å delta aktivt i en globalisert verden, der
utvikling skjer i skjæringspunktet mellom ulike kulturer, og på tvers av
landegrenser.