Selvmotsigende argumentasjon

NORSK KULTUR har flere ganger påvist at innvandrertilhengerne ikke argumenterer konsistent. De sier en ting ene dagen og noe helt annet dagen etter, så lenge de tror dette tjener deres sak.
 
I uke 17,  2006 kunne en avisleser i Oslo se flere eksempler på dette. Først i uken kunne Aftenposten annonsere at en undersøkelse hadde tilbakevist en ”myte”: Det var ikke bra for integrering av innvandrere å tvinges til å lære norsk. Det gikk best med ett ben i hver kultur, et språk for det offentlige og ett for det private liv. Så, et par dager etter, kunne samme avis fortelle at ”når folk er blant sine egne og snakker sitt eget språk, tar det lengre tid før de blir integrert”. Denne gang het autoriteten Ohene Aboagye fra IMDI.
 
Så fikk vi igjen høre at alle innvandrere som hadde skaffet seg norsk pass, var like norske som noen annen. De fleste er som oss, bare vi behandler dem som våre egne.  Å mene noe annet var uttrykk for fordommer og dessuten egnet til å lage vansker for integreringen. Men så var ikke de norske norske likevel. Onsdag 26.4. kunne Erling Fossen fra ”Oslo Byaksjon” skrive i Aftenposten at Oslo nå har 22 prosent minoriteter og at den norske hovedstaden ” er i stadig mindre grad en norsk by, men en verden i miniatyr, og må i praksis utarbeide en Osloidentitet som ikke er basert på norsk statsborgerskap”: og, legger forfatteren til ”så lenge ingen av de lokale partiene klarer å målbære denne konflikten, styrer vi mot etniske konflikter av en helt annen skala enn det vi ser i dag.”
 
Det er mulig at innvandrertalsmenn i sentrale posisjoner ikke ser hva som her foregår. Men det et stigende antall av andre folk som begynner å våkne. Hvis de ikke har egne talsmenn og organisasjoner som kan gjøre noe, så  ber vi dem tenke på NORSK KULTUR: Vi får ikke en krone i offentlig støtte og er helt avhengig av private gaver fra fedrelandssinnede nordmenn.