UDIs innvandringspolitikk
Søndag 21. mai 2006 kom to meldinger over NRK som burde ses i sammenheng.
Den ene gikk ut på at innvandrerelever gjorde det dårligere i skolen enn
norske elever, og også dårligere enn innvandrerelever i andre sammenliknbare
land. Den andre meldingen gikk ut på at Utlendingsdirektoratet hadde fulgt en
innvilgningspraksis av asylsøkere i strid med retningslinjer fra politiske
myndigheter.
De dårlige skoleresultatene kan dels forklares ut fra en feilslått
snillistisk pedagogikk, som har gått ut på at alle elever skal behandles ut
fra private forutsetninger, heller enn å lære norsk kultur, og dessuten å
la dem lære foreldres språk i skolen, heller enn et språk tilpasset det
norske samfunn. Men skoleresultatene må også ses i sammenheng med en negativ
seleksjon av innvilgninger her i landet, i motsetning til i andre land. Mange
underlagt UDI har oppfattet seg som ekstra moralske når de har innvilget
flest mulig asylsøknader fra intellektuelle og kriminelle minusvarianter.
Konsekvensene av denne politikken blir skjøvet over på neste generasjon.
I tillegg til dårlig vurderingsevne blant mange saksbehandlere, har hele UDI
vært preget av en ukultur. Det kommer fram i flere avisartikler knyttet til
den såkalte Graverrapporten,
Rapporten vil avdekke større og mer graverende forhold enn mange tror,
skriver Aftenposten. - Det vil avdekkes en ukultur som ikke løses bare ved å
sparke ledelsen. Det må taes mer omfattende grep enn som så, sier en kilde
til avisen.
Hovedtillitsvalgt for juristene i UDI, Stein Wiik, beskriver en dårlig kultur
internt. - Noen steder i UDI opplever våre ansatte en fryktkultur. Man tør
ikke komme med motforestillinger, sier Wiik til siste utgave av bladet
Juristkontakt.
Etter det Aftenposten erfarer, har kommisjonen funnet forhold tilbake til 2001
hvor UDI har fulgt en praksis som ikke er klarert med politisk ledelse. At den
såkalte MUF-saken, selve grunnlaget for at granskningen ble iverksatt, ikke
ble avklart tilfredsstillende med politisk ledelse i departementet, skal ha
blitt bragt på det rene. UDI-ansatte som har vært innkalt til intervju, skal
ha underbygget dette.
Også i saker vedrørende proforma-ekteskap, menneskehandel,
familiegjenforening og identitetssaker kan UDI ha fulgt en praksis som ikke
var klarert med politisk ledelse, ifølge kilder som kjenner prosessen. Det er
tidligere kjent at UDIs ledelse har ønsket en mer liberal praksis enn Erna
Solberg, tidligere statsråd med ansvar for UDI, og Utlendingsnemda.
VG kunne avsløre at saksbehandlerne fikk ordre fra UDI-ledelsen om å se bort
fra mulig falsk ID når de innvilget bosettingstillatelse. Selv etter at
tidligere kommunalministeren hadde forsikret Stortinget om at folk ikke får
permanent opphold i Norge «hvis vi ikke vet hvem de er», fortsatte UDI sin
svært liberale praksis.
Human Rightsd Service laget en samleside om det de kaller skandalen i UDI:
http://www.rights.no/innv_gen/innv_pol/hrs_15.60_060405_107.htm