EU og nasjonal nedbygging
Mange politikere og kulturelle kommentatorer har i senere år
stadig gjentatt at nasjonalstatenes dager er talte. Dette er saklig sett
løgn.; aldri har så mange mennesker på denne jord ønsket å danne
stater som nasjonalstater. Men påstandene om historiens entydige retning har
likevel hatt sin virkning. Norske myndigheter har gitt fra seg det ene
styringsredskapet etter det andre for å harmonisere våre lover med EU og
andre overnasjonale organisasjoner.
På flere felt har dette hatt mest symbolsk betydning, det er ikke alltid at
de overnasjonale lovene har virket ødeleggende på den norsk nasjon, selv om
den reelle makt over landet har vært flyttet fra Oslo til Brussel. Det kan
gjelde en del forskrifter om trafikkregler og forurensing. På andre felt har
den overnasjonale harmoniseringen av lovverket fått ødeleggende virkninger.
Det gjelder blant annet reglene for eierskap av fossefall og energikilder, noe
av det mest vitale for at Norge skal kunne opprettholde en konkurransedyktig
industri under våre livsforhold.
A/S Bjølvefossen i Ålvik i hardanger eide i mange år sin egen foss og
kraftstasjon, og bedriften gikk godt med egenprodusert billig strøm. Men så
skulle kraftavdelingen ut på markedet. Da ble prisene mangedoblet. Resultatet
ble at Elkem, de nye eierne av Bjølvefossen smelteverk ikke synes at de får
nok fortjeneste ut av fabrikken. Dermed vil de nedlegge fabrikken, den eneste
arbeidsplassen av betydningen i et helt lokalsamfunn. Et samfunn som mange har
arbeidet for og noen har gitt sitt liv for, det skal altså bare nedlegges for
at profittjegere skal kunne tjene enda mer, i overensstemmelse med de liberale
regler for arbeid og kapital som EU har bestemt.
Knapt noen nordmenn med innsikt i saken har i utgangpunkt ønsket en slik
utvikling. Men ut fra en naiv holdning til antinasjonale globaliser har våre
politikere undertegnet traktater de knapt har hatt fantasi til å forstå
konsekvensene av. Resultatet er en nedbygging av lokalsamfunn av den typen som
nasjonalstaten Norge er bygd på.