Norsk og svensk nasjonalfeiring

Fra Sverige meddeles det at bare et mindretall av svenskene vil delta i arrangementer på den svenske nasjonaldagen 6. Juni. Så mye som en av tre bryr seg ikke en gang om å markere dagen med et flagg.
 
Svenske kommentatorer har beskjemmet sammenliknet den svenske likegyldigheten for sin nasjonaldag med nordmennenes feiring av sin. De har pekt på at de svenske arrangementene kommer ”ovenfra”, mens de norske er mer folkelige.
 
Dette kan være riktig nok, men det er bare en del av bildet. Norsk nasjonalitetsfølelse henger sammen med norsk historie, der hele den nasjonsbyggende periode har hatt et sterkt folkelig preg, av å komme ”nedenfra”. Til sammenlikning har svenskes ”fornstora dar” vært knyttet til konger, adelsmenn og krigere som har kjempet på fremmed mark. Svenskenes oppfatning av hva det vil si å være nasjonal har dermed fått et litt aristokratisk preg over seg, i motsetning til de norske oppfatningene. Når så svensker – eller tyskere eller franskmenn – begynner å generalisere om hva nasjonalitet er, lager de gjerne teorier som ikke på noen måte dekker for eksempel norsk erfaring.
 
Dette er en grunn til at norsk nasjonalitet bør fortolkes og frontes av nordmenn med identitet knyttet til norsk historie.