Naturutnyttelsen – en moderne HYBRIS

 

De gamle grekere talt om ”HYBRIS”, det vil si overmot, når de skulle karakterisere mennesker som ville gjøre seg til herrer over naturens orden. I vår moderne tid har framskrittet vært oppfattet som en rettlinjet utvikling mot stadig større rettigheter for mennesker til å ta seg til rette. Resultatet har vært uforutsette kriser på mange plan, fra kulturødeleggelse, ødeleggelse av moral og nasjonale tradisjoner og ikke minst ødeleggelse av natur.

I Dagbladet for  6.8. 2006 skriver Pål Prestrud, Direktør ved CICERO - Senter for klimaforskning, blant annet følgende:.

“Nok en gang er klimaforskernes forutsigelser om framtidas klima blitt bekreftet med observasjon. Hetebølgen i 2003 er godt vitenskapelig dokumentert og illustrerer hva vi kan forvente under en global oppvarming. Temperaturen i sentrale deler av Europa var 5,1 grader høyere i perioden juni-august dette året enn gjennomsnittet de siste 140 år - de årene man har målinger for. Den nest varmeste sommeren i denne måleperioden var i 1947 da det var 2,7 grader varmere enn normalt. I klimatologisk forstand er dette en enorm forskjell mellom høyeste og nest høyeste måling…..

Selv om konsekvensene  av hetebølgen for naturmiljøet har fått relativt liten oppmerksomhet, er det trolig disse som på sikt kan bli de mest alvorlige for Europa. En sak er at ti prosent av isbreene i Alpene forsvant sommeren 2003. Langt mer alvorlig er det at den naturlige planteveksten over store deler av Europa ble redusert med 30 prosent ….

Flere vitenskapelige studier av framtidas klima er entydige på at det kan forventes at hetebølgene over Europa og Nord-Amerika vil bli mer intense, øke i hyppighet og vare lenger under en global oppvarming. Dette er også i tråd med observasjonene og målingene”

Prestrud skriver videre at selv om vi skulle ha både kapasitet og kunnskap til å iverksette en del avbøtende tiltak, er det høyst tvilsomt om disse vil være effektive nok. På sikt kan vi få tilstander som fører til en omfattende reduksjon i europeisk matproduksjon og dermed til en ending av europeiske livsvilkår.

Dette må ses som en oppfordring til mindre sløring med våre naturresurser, og også til en mindre generøs politikk når det gjelder andre folks tilgang til våre begrensede ressursene. Her kommer også innvandringspolitikken inn i bildet.