NRK– radikal identitet og dikterdyrkelse
NORSK KULTUR har flere ganger opp gjennom årene
pekt på politisk ubalanse i norske medier, ikke minst når det gjelder det
statlige NRK, som var antatt å skulle ivareta seriøsitet og balansere de mer
kommersielle kanalene. Vi har gang på gang påpekt at NRK ikke har fylt den
rollen.
I juli i år har NRK, og ikke minst billedkanalen, vært mye opptatt av
konfliktene i Midt-Østen, naturlig nok. Kanskje er det også et trekk ved
fjernsynet som medium at det fokuserer mye på dramatiske bilder av død og
fordervelse og mindre på forklaringer bak det som skjer. Men slike forhold
unnskylder ikke alt. Vi står overfor en sivilisasjonskonflikt mellom Vesten
og det islamske Midt-østen, og da er det ikke tillatt å bare tenker
”journalistisk” på hva som kan gi størst seer-tall. Kommentarene i
BBC World kan her fremstå som en kontrast til NRK.
Lørdag 5. August overgikk NRK-kanalen seg selv. Som første innslag i
NRK-dagsrevyen ble ”den verdenskjente forfatteren” Jostein Gaarder
presentert som sannhetsvitne for hva som karakteriserte krigen. I motsetning
til politikere ble ikke hans synsmåter utsatt for kritikk eller korrigering.
Som dikteren ble han av den radikale kulturelite tydeligvis oppfattet å ha en
autoritet som sto over ekspertene.
Gaarders budskap var emosjonelt og enkelt: Staten Israel har ingen
legitimitet! Grunnen var at forfatteren Jostein Gaarder hadde sett og
lest stygge ting de siste dagene, i mediene. Dette gav han tydeligvis rett til
å tale mot både Gammeltestamente og israelittene. Riktignok sa han at
han var for jødene, men altså mot Israel. - Hisbollah kunne ikke sagt det
mer retorisk.
Samtidig advarte en annen kulturradikaler, Lars Gule i Dag og Tid, mot
venstresidens naive tilslutning til Hisbollah som til en frigjørings-bevegelse.
Denne kritikken var blant annet rettet mot organisasjonen Internasjonale
Sosialister som i vanlig svart/hvitt-tenkning hadde gått ut for Hisbollah og
mot ”Imperialistene”.
Gule fikk fram at Hisbollah har et totalitært program og at
organisasjonen driver en feig form for krigføring – både mot israelsk og
mot libanesisk sivilbefolkning. Hisbollah avfyrer sine raketter fra mobile
lastebiler i Sør-Libanon. Disse lastebilene kan plasseres mange steder, men
Hisbollah velger å plassere dem i tettbefolkede sivile områder i avfyringsøyeblikkene,
og reiser så til andre steder. Da israelerne setter inn motangrep mot de
stedene der raketten er blitt avfyrt, er det ofte bare sivile tilbake. Bildene
av bombenedslagene utnyttes så av arabiske fjernsynsfotografer.
Gule sier at dette er en kynisk beregning fra Hisbollahs side. De vet at de
utsetter sivile for fare, og de vet at de kan tjene politisk på dette når
mediefolk har gjort sin del av jobben.
Både forfatteren Garder og de radikale journalisten i NRK lar seg utnytte i
dette spillet.