Utfordringer vi ikke vil se

Aftenposten skrev 5.10.06 om det verste klima-scenario som kan inntreffe I løpet av dette århundret: Grønlandisen smelter, ferskvannet tynner ut saltinnholdet i havet. Golfstrømmen stopper opp og Norge blir lagt under is.
 
Lavutslippsutvalget skrev med liten skrift i sin rapport: "Det er spekulasjoner om at raske klimaendringer kan få Golfstrømmen til å stoppe. Dette anses som lite sannsynlig, men en global oppvarming kan likevel bidra til å svekke den varme havstrømmen mot våre områder. Da vil Norge kunne bli ubeboelig."  Britiske klimaforskere spår at en tredjedel av Jorden kan bli gjort om til ørken innen 2100 på grunn av klimaendringene.
 
 
Klimaforskere kan med sikkerhet si at en stor tørke i store deler av verden, sammen med en sterk befolkningsvekst særlig i Vest Asia og Afrika, vil føre til store flyktingestrømmer.
 
Det store spørsmål blir da om vi kan fortsette en innvandringspolitikk bestemt av vurderinger av om den enkelte asylsøker vil få vanskeligheter ved å bli sendt tilbake til hjemslandet?
Valget kan bli mellom enten å gi opp kontrollen over eget territorium, og å kalle dette en humanitær politikk, eller å si at i en verden med for mange mennesker og for få bosetningsområder, der vil valget stå mellom dem eller oss. En forberedelse på dette dilemmaet vil være en analyse av hvilke alternativer vi står overfor.
 
Vi kan her spørre: Tar våre politikere slike utfordringer inn over seg? Har vi et kulturliv som våger å se for seg hvilke handlingsvalg vi har på litt sikt?